søndag 27. mars 2011

En overivrig vordende mor.

Vel det er mange, mange ekstremt mange uker igjen til fødselen.
Alikavel har jeg begynt og tenke plannlege pønske på hvordan fødsel jeg vil ha.
Saken er den at jeg altid har trivdes i vann i følge tante går denne trivselen helt tilbake til jeg var liten kolikk unge da jeg vist nok roet meg i badekar.Derfor har jeg begynt å lette etter info om vannfødsel jeg har også forhørt meg om føden på st olavs som vistnok skal være ekstremt bra.
Føler en trygghet følelse bre seg hvergang noen nevner at st olavs skal være best på nyfødt intensiv og prematur i landet. Nå skal selfølgelig min lille komme på termin datoen og være frisk som en fisk, men er godt med litt tryghet.
Ellers vil jeg helst vite nøyaktig hva jeg trenger hva jeg kommer til og få hva jeg bør kjøpe. For ikke å snakke om fødebagen her leser jeg at en korekt pakket fødebag er mindre en gravid magen. Deretter leser jeg listen over absolute nødvendigheter der morgenkåpe er nevnt og det slår meg at da blir fødebagen allerede større enn magen med mindre magen blir større enn noen gravid mage jeg har sett. Så følger ting jeg skjønner er ment for dagene etterpå så jeg lurer på om det ikke vil være bedre og pakke to bager en med helsekort og litt og spise på og en med sånt til etterpå som svigermor kan komme med. Dette er sånne ting jeg ikke engang trenger og tenke på før om 20 uker eller noe sånt, men jeg begynner like godt nå.
Ikke det at jeg gidder å gjøre noe jeg bare grubler og gleder meg og vil at magen skal sprette ut og fosteret sparke slik at jeg kan være synlig gravid og bare sprudle over i iver uten å se rar ut.
Ellers så er energi nivået mitt stadig på labbert og utenom jobb tilbringes dagene på sofaen, men i går fant jeg ut at svigermor tror på i hvertfall et kjæringråd.
Hun sa jeg kom til og få jente siden fosteret hadde puls på 180 når vi var på ul.
Håper jo egentlig litt på jente selv også men blir nå glad uansett hva jeg får.
Men viste henne en nett artikkel om et forskningsprosjekt som viste at dette er nok bare en myte. Kos dere folkens

tirsdag 8. mars 2011

Jeg lever.

Trur nok ikke så mange leser her i hvertfall ikke siden forige post var i oktober. (fy. På skam)
Så da kan jeg jo ta en lengre oppramsing av hva jeg har gjort siden den gang da. Det jeg husker vel og merke.
I november dro min mor til egypt med noen venner fra jobb og i den annledning fikk jeg ha hund i en uke.
Dette var vell litt i gråsonen siden det ikke er lov og ha hund i studentboligen vi bor i, men noen andre i blokken har også hund på deltid og det kom ingen klager.
Hun er en snodig liten skapning hun snek seg stadig opp i sofaen og lekte døv når vi oppdaget henne.
Tur fikk hun mye av selv om det var kaldt som fy. Ung som hun var måtte hun tisse på natta ikke noe som å stå opp kl 2 for og gå ut i 15 blå.
Selfølgelig fikk vi jo passe henne midt i hekketiden og siden hun satt utfor rommet vårt og klynket hvis vi var våkne i et annet rom en henne la dette en demper på stemmningen.
Mens jeg badet slapp min kjære hunden inn på badet der hun prøvde og drikke opp badevannet mitt, vann er bedre med et hint av meneske.

I desember gikk tiden med til noen eksamner og noe lesing. Jeg støk på en av de fire eksamenene mine så det kan vel sies at jeg skulle lest fag i stedet for husmor porno, men pytt pytt får ta det til sommeren.
Det ble jo selfølgelig hekking også i desember, men siden eggløsningen først var ventet etter at jeg hade dratt hjem til mor tok vi det med knusende ro. Ingen vits i å stresse når det er dårlige odds så vitaminer ble glemt spekkemat ble spist og jeg oppførte meg som jeg ville gjort hvis jeg ikke prøvde drak jo forsåvidt ikke bortsett fra to glass nyttårshelga.
Siden syklusen så ut til og ha stabilisert seg i november med småspotting 27 dagen og mensen 28 dager etter første tegn til småspotting i oktober var jeg ikke helt sikker på om jeg skulle begynne og spotte på mandag etter nyttår eller om jeg skulle få mensen ordentlig på onsdagen. Av symptomer kan jeg melde en slags festesmerter julaften som jeg siden dette var to dager etter forventet eggløsning og 5 dager etter siste hekking avfeide med at det var nå ike måtte på hvor tidlig jeg skulle tulle nå.
Ellers spiste jeg bare saltsnop i jula og ikke no søtt snop. Var ikke noe søtsnopp som fristet og sting i siden. Dagen som kanskje var ikm kanskje var 2 dager før ikm begynte min kjære og masse på om jeg hadde testet og det fortsatte han med til jeg faktisk testet 2 dager etter på det jeg mente var ikm. Han var nemlig sikker på at når jeg var så rolig før mensen i stedet for gråtende så var jeg gravid.
Gutten hadde faktisk helt rett jeg trudde han jo ikke før jeg så 2 strekk for jeg kunne ikke skjønne at man kan bli gravid den måneden det gjøres minst, men kanskje mamma har rett tenker man for mye så skjer det ikke no.

Mamma og søster ble informert nesten før fingrene var vasket etter testen dagen etter ble sjefen informert da jeg er i praksis på lab og gjerne ville ha en heads up hvis noe var skummelt for spire.
Jeg tenkte en del på MA, men kvalmen kom etter 5 fullgådde uker og gjorde at svangerskapet føltes så anderledes at bekymringene ble vesentlig svekket. Deretter ble kcalmen så påtrengende at jeg ble sykmeldt klarte ikke å smøre meg en brødskive uten å spy så sofa ligging og massing på min kjære ble det. Det må nevnes at gutten er en knupp han har gjort alt husarbeidet i 6 uker nå jeg makter ingen ting selv. Har vært på jobb i 14 dager nå og når jeg kommer hjem er jeg skutt.
Har fått en tidlig ultralyd i uke 9+6 etter mens termin der var alt bare velstand og legen mente jeg var 10+2 i dag var jeg på privat ultralyd 12+6 utifra mens termin og legen mente jeg var 12+6 i dag. Alt så fint ut og fostret sprellet