Vitamin A panik.

Sitter og jobber med kost undersøkelsen der jeg oppdager at vitamin A nivået i kostholdet mitt er godt over det annbefalte. Dette er før vit A fra kosttilskuddet er regnet med.
Sjekker jo dermed hvilke matvarer som gir meg mest A vit der finner jeg leverpostei som den store synderen med 631 mikrogram neste er margarin som står for 75 mikrogram.
siden en brødskive i døgnet med leverpostei for meg ikke framstår som mye googler jeg dette i troen på at her er det en feil i programmet som brukes, men nei på internet er det velkjent at nordmenn/ kvinner får i seg får mye vitamin A grunnet at vi spiser leverpostei og tran som begge er rike på nettop dette.
Nedover i denne artikkel nevnes det at det nå forskes på sammenhengen mellom overdrevet vit A inntak og benskjørhet.
Kosttilskuddet mitt inneholder 50% av anbefalt daglig vit A intakk.
I kapitlet om graviditet i læreboken om ernæring har jeg lest at overdrevet inntak av vitamin A kan føre til misdannelser og sen skader på fosteret.

Siden Norge er et av de få landene i verden der det spises store mengder leverpostei og jeg ville vært langt under anbefalt vitamin inntak uten leverpostei skjønner jeg jo at folk i andre land kanskje har behov også for vitamin A. Jeg har altså i flere måneder nå spist mer enn anbefalt vit A, men er stadig langt unna øvre grense for vit A som er angitt. Trur alikavel jeg skal satse på og skifte til å bare ta folat og heller drikke mer melk og å bruke makrell i tomat ttil pålegg.
Denne kostholdsundersøkelsen skal foresten inn om 3 dager og jeg valgte å skrive dette i stedet for og jobbe med den.
Konsentrasjon er en fin bil

Stakk meg to ganger gjorde hun.

Siden jeg har følt meg litt snodig i det siste.
Trøtt og slapp med hodepine og melk i høyre bryst var jeg jo hos legen denne uken.
Vel det var vist ikke uvanlig å ha det sånn etter å ha mistet hun mente faktisk det ikke var så lenge siden.
Jeg syns jo 12 uker er ganske mye, men det er vel bare meg.

Så ble jeg sent for å ta blodprøver jeg har jo ellers en prøvetakers drøm av noen blodårer og har bestandig syntes det var ironisk at venner med sprøyte skrekk bestandig blir utsatt for disse som bommer.
Denne gangen dog stakk hun og fikk veldig lite blod til å strømme mot prøveglaset.
Da ble hun sittende og vrikke på sprøyten for å prøve å få mer blod.
Etter to glass ga hun opp og stakk meg i andre armen.
Denne vriingen var litt ubehagelig hun skulle bare ha innsett at hun hadde bommet og skiftet arm med engang syns nå jeg.
Skjønner jo at folk blir litt skeptisk hvis sånt skjer jevnlig.

Legen imponerte meg heller ikke stort denne gangen.
Midt i min utreddning om hvor rar mensen hadde vært de siste månedene spurte hun meg om jeg var gravid.
Da jeg sa at jeg mista jo sist jeg var hos henne klikka ho litt på tastaturet og fikk opp at det var en missed abortion. Hvorfor masser de sånn på aat jeg ikke vet hvor journalen min er når hun ikke engang hadde giddet å ta seg to sekunder til å sjekke det lille som er i journalen min før jeg kom?

Jeg og min kjære har bestemt oss for å ta en måneds pause fra prøvinga siden jeg da rekker å gjøre ferdig andre året før jeg må ut i permisjon.
Hvordan det kommer til å gå gjenstår å se siden vi ikke klarer å holde oss unna hverandre og ikke orker å kjøpe kondomer heller.
Forskjellen blir vel at vi sier vi ikke prøver, men fortsetter som før.
Men som min kjære så vi blir ikke så veldig lei oss hvis vi blir gravid denne måneden.

I November skal jeg kanskje passe mamma's skjønne lille hund.
Den begynner vist å bli ikke så rent litten og stadig mer full av fannskap for hver dag som går.

Jippi det er helg

dumme teite mensen

Joda nå er den her igjen.
Eller her og her fortroppen er her ser blodspor, den er ikke kommet ordentlig i gang enda.
Skjønner ikke hvorfor den har det så travelt for tiden.
Forrige gang gikk det noen timer fra jeg fikk blod på papiret før den startet ordentlig nå har den brukt over et døgn vet ikke hva den vil.
Syns når den først kommer kan den komme normalt med en gang i stedet for denne seigpiningen.
Har jo hørt om festeblødning så når den kommer tidlig og bare litt på den måten så begynner jeg jo å håpe, men den kom for fult forrige gang og det kommer den til å gjøre nå og.


I går snakket jeg og min kjære om skitne sokker dette etter å ha fått med oss sjokkreportasjen om at norske par bare har sex engang i uka.
Dette er ikke gjeldende for oss som prøver så klart. Skal jeg være helt ærlig syns jeg engang i uken høres greit ut.
Tror altfor mange forventer at et forhold skal være som å fortsatt være ny forelsket.
Med romantiske middager sex 3 ganger om dagen og røde roser rundt hvert hjørne. Noen dager er sånn feriene er sånne. Hverdagen er heldigvis en annen sak hverdagen er skole, sofa, skitne sokker det å treffe andre mennesker og det å ha noen som får deg til å smile når du snakker. Vi har kommet forbi det stadiet der vi sitter i lag med venner å bare vil gå hjem å være oss to nå koser vi oss med folk igjen.
Vi legger oss å vi snakker det er ikke like spennende etter et år som samboer som det var etter en uke som kjæreste, Det trur jeg da heller ikke det skal være.
Gleder meg bestandig til å se min kjære etter en lang dag på skola. Nevnte da for min kjære at mange par da ikke skjønte at skitne sokker var en del av et forhold.
Med skitne sokker mener jeg hverdags rot min kjære påpekte da at mitt hverdags rot er
skitne sokker som jeg tar av meg over helle stuen.
Nå vet jeg også hvorfor jeg har så mange enslige sokker. Han støvsuger dem han nevnte faktisk at han liker lyden støvsugeren lager når han treffer en sokk.
Hva skal man si er jo selvfølgelig glad for at han støvsuger men jeg savner å ha sokker.
Jaja det er mye rart man skal høre før øra detter av.

Har bestilt lege time til uka så får vi se om legen kan finne en grunn til at jeg er slapp daff, tidlig ute med hver mensen har hodepine og depresjon hver mensen.
Skjønner jo at noe av det er skuffelse over at vi bomma på egget, men jeg begynner jo
å gråte før mensen er her.
Jaja folkens kos dere og pass på sokka.

Trøtt, lei og nervøs

Siden skolen startet har jeg vært flink å gå til skolen hver dag, trudde jeg skulle bli piggere av det, men jeg er generelt slapp for tiden.
Nå er det under en uke til jeg enten har mensen igjen eller tisser på en pine.
Før har jeg alltid kjent på kroppen hva som skjer ondt i ryggen 14 dager før mensen eggløsning. Tunge bryster og hyper mensen. Nå nå er det stille leken fra kroppen. Så eggløsnings symptomer, men nå er det stilt verken mens muring eller gravid symptomer kroppen blinker litt med lysa i begge retninger i flekkene. Dessvere ingenting som kan tolkes entidig. Kanskje jeg rett og slett har sett meg blind etter symptomer slik at jeg har mistet evnen til å lese kroppen.

Nå er det stor kampanje mot drikking i media ser jeg. Jeg så at de personene vg hadde fått inn for å utale seg mente at hvis man på død å liv måte drikke så burde man gjøre det før man kunne være befruktet. Så der har jeg jo mitt sånn delvis forsvart, men de sa også at barnefaren burde avstå fra alkohol i prøve perioden. Mener de da at jeg skal drikke første halvdel av syklusen altså når jeg har mens og fram til eggløsning. Mens min kjære skal drikke etter befruktning fram til ny menstruasjon. Vet ikke hvorfor drikking plutselig er så viktig engang. Før vi prøvde drakk jeg og min kjære kanskje engang i måneden. Nå som jeg helst bør avstå fra drikking fokuserer jeg på den som bare det. Ellers så jeg de henviste mye til helsedirektoratetessider der var jeg mye og leste før jeg mistet var en fin og forståelig brosjyre. Er litt rart at jeg skal fokusere så mye på dette jeg er jo bare på min andre prøve periode det føles som flere på grunn av Frøet. Vet jo at mange prøver i mange år uten engang en eneste positiv test.

Er så mange som mener at jeg i det minste vet jeg kan bli gravid, men for meg føles det enda så utrolig rart at positiv test i mai ikke betyr barn i februar.
Enten det er mensen eller Spire så må det nevnes hormonene er tilbake med trang til gråting på rare tidspunkt. Før jeg mistet var det aldri et problem, men 3 sykluser etter må det sies jeg gråter i uken før mensen. Pessimisten i meg dukker opp og jeg ser for meg alt som kan gå galt. Vet ikke om noen leser denne lille sutre bloggen min.
Føler ihvertfall at det er litt greiere og sutre her til en hvit fin side en det er å sutre overalt i virkeligheten regner med at hvis noen andre en nære venner/familie leser dette er det fordi de kanskje går gjennom noe lignende.

Ellers er det snart helg, helg, helg da skal jeg slappe av så kraftig at jeg setter ny rekord i lav hvile puls. Har fortalt min kjære at vi ike skla gjøre noe denne helgen, men nå som den nærmer seg savner jeg folk igjen så man får se tenkte jeg skulle vente og se om noen andre foreslo noe forMin kjære syns det er så gøy at jeg alltid vil invitere til noe når helgen kommer, men er dønn lei folk på søndag.

Atter en uke er gått

Joda så var vi i tredje uke i prøveperiode 2.
De gode nyhetene er at jeg føler meg flott, gravid symptomene er mye mindre nå enn forige månede så kanskje kroppen faller på plass.
I uken som gikk hade min kjære bursdag stor gutt han er halveis til 50 nå.
På bursdagen hans jobbet han sent, men når han omsider kom hjem ble det biff, rødvinssaus og chips svært mettende. Det var tung mat før leggetid.

På lørdag var det familie selskap hos hans mor det var mat, film og masse prat. Det kan se ut som noen har valgt bestikk for oss nå, men vi er ikke sikker på om vi skal prøve og bytte det. Vi fikk også kokelimonke så nå gleder jeg meg til å spille det.

I dag valgte vi/ fikk utlevert semester oppgaver. I ernæring valgte jeg kostholdsråd for gravide og ammende. I sensorikk fikk jeg en oppgave om nudler.
Jeg har lastet ned førstesesong av the secret life of the american teenager en svært typisk såpeopera.

Da var eggløsningen over for denne gang.

Siden jeg bare har hatt to menstruasjoner som begge har kommet 4 dager før forventet er det vel litt usikkert om når eggløsningen var.
Men tidligste spådom var 1 sept og seneste var 5 når jeg plottet inn datoen for mensen bådde med tilpasning til kortere syklus og på normal syklus.
Hekketiden har gått relativt greit.
Kledd meg litt opp og ellers gjort litt ekstra så det ikke skal virke som en plikt og et mas.
Så nå er det mest bare og vente og håpe. Med litt ekstra hekking for godt mål.
På skolen begynner jeg og bli lei lei lei er sikkert bare jeg som er grinete for tiden.
På det praktiske plan føler jeg nå at det hadde vært best om jeg ikke hadde blitt gravid før i november siden jeg må ut i praksis etter jul. Blir jeg gravid i november rekker jeg og gjøre ferdig praksisen slik at jeg kan ta sommerferie å gå ut i permisjon.
Skla jeg være helt ærlig må det nok innrømmes at jeg skiter i hvor upraktisk det vil være jeg vil være gravid nå-

I helgen hadde vi fest ja jeg drikker de to første ukene av syklus nå fordi det er så ufatelig slittsomt å leve som om man er gravid når man ikke er det.
Det finnes leger på nettet som sier dette ikke må forekomme, men det finnes også leger på nettet som mener det kan senke stress nivået hos folk som overfokuserer.
Da var det en av de andre som nevnte at hun hadde melk i brystet og lurte på om jeg hadde opplevd dette. Jeg kunne benekte dette, men trur du ikke det kom i dag.
Jeg vet ikke hva det skyldes, men vet at det er for tidlig til å tru at det er en spire som leker med meg.
Festen var svært gøy helt til jeg la meg litt over 1 festen fortsatte vist fram til nærmere 3 og når jeg sto opp søndag lå det folk på stua.
Søndag ble dermed en svært sosial afære med bådde felles frokost og middag.
Man burde ha flere sånnne helger og en ryddeslave til og fikse huset.

Prøving feiling og skole

Nå har skolen vært i gang igjen i lit over en uke.
Og jeg lar meg som vannlig iritere over eple spisere du spiser en frukt suppert, men hvorfor må folk insistere på og spise frukt i timene vi har et kvarters friminutt hver time og en halv time lunsj. Hvorfor må folk da spare knekkebrød, gulerøter og epler til forelesningen begynner. Knas krunsj knask skal innrøme at det bare er ca 7 stykker i klasen som jeg vet spiser i timen mens resten faktisk ser ut til og spise i friminutene. Når vi gikk på barne, ungdoms og vidregående fikk vi ikke lov og spise i timene. Forsent komming ble notert og døren ble låst hvis vi kom forsent. Vi ble kortsagt behandlet som uansvarlige menesker som måte oppleve konsekvenser for og skjønne hva som passet seg eller ikke.
Nå når vi har kommet til høgskolen skulle man tro at folk skjønte at man spiser ikke bråkkete mat i forelesningen ogt at når man kommer forsent til 90% av forelesningene burde man være flau i stedet for og sette seg og snakke mens foreleseren foreleser.
Av respekt for andre studenter og foreleser pleier jeg å la være og gå inn i forelesninger som har starte over ett kvarter tidligere og har vært 5 minuter forsinket 2 ganger siden jeg startet studiet i høst. Gang på gang ser man de samme folka komme inn midt i timen gjerne bare 5 minuter før forelesningen er over.
Jeg spør hva er det de tror de kommer til og lære på disse 5 minutene som gjør at de synes det rettferdigjør å forstyrre de 2 som møtte opp i tide.

Leste i går en artikkel om så tidlig blir du ufruktbar på Nrk sine sider. http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.7264593 Fant denne artikkelen ganske interesant da den bekrefter at jeg og min kjære i valget med å begynne og prøve nå har forskernes velsignelse det føles litt godt når så mange mener vi burde studere ferdig først. Vi er ikke i tvil, men det føles godt at jeg ikke er hysterisk når jeg er redd for og bli ufrivilg barnløs hvis jeg venter til jeg er over tredve.
Denne artikelen fulgte jeg videre til en om hvordan bli gravid.
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.7093561
Der sto det og lese at Kvinner mellom 25-30 hadde lett for og bli gravid.
Og at man trolig ble befruktet hver månede, men at bare 1 av 5 egg klorte seg fast nok til at man ble bekreftet gravid.
Føler da at dette langt på vei forklarer hvorfor jeg ble så emosjonelt ustabill forige uke. I tilleg til at jeg hadde gravid symptomer som var fysisk synlige. Som forsvant raskt når mensen kom. Smertene i forbindelse med mensen kan vel også forklares da jeg vannligvis ikke har dem.

2 pp

Jeg vet jeg vet mensen skulle ikke være her for torsdag, men den ble vist revet med av at den var så utrolig velkommen sist. Dermed er det tårer og skuffelse jeg vet jeg egentlig ikke trudde jeg var gravid, men det hjelper vist ikke. siden jeg nå er usikker på hva slags syklus lengde jeg har blir det derfor forsøkt med befruktning hver dag fra mensen gir seg denne gangen.
I motsetning til hva filmer skal ha det til er ikke alle menn svært glad i dette.
Denne påstanden kommer jeg med siden min kjære er mann og han syns det er slittsomt.
Det er ikke det at han har i mot selve akten, men det faktum at hans syns det blir litt vel god glid akkurat i eggløsningen.
Vitaminer fortsettes på.
Dermed er spiren ett egg som modnes i min eggstokk og en enda uprodusert sædcelle i min kjæres testikler. La oss håpe den kommer på neste forsøk.

Første skoledag

Da var første skoledag her etter en sommer med jobbing.
Første timeene gikk med på å se en film, De som brukte å være i klassen var faktisk der nå og konklusjon de som ikke ramlet av før eksamen henger med. Dette er godt nytt jeg handlet to av pensum bøkerne dette var 900 kroner og enda er det mange mer som skal handles grøss pensum er dyrt.

Ene av disse bøkerne er et kompendium altså noe faglærer har rasket sammen og fått tapir til å skrive ut og sette i en perm for oss.
Dette er for og gi oss de arkene hun viser på overhead oggi oss muligheten til å notere på dem.
Skjønner jo at dette sparer oss og henne for utrolig mye skriving, men nå er det en hel masse hun i tilleg ikke har plassert i dette kompendiet utav det hun viste på overheaden i dag da det var henne vi hadde i de to siste timene av dagen. I tilleg er det en hel masse vi må skrive utfra nettet dette føles som halvgjort arbeid for meg.
I tilleg oppdaget jeg i dag da jeg skulle skrive ut at nytt av året er at man må opprette brukerkonto og sette inn penger slik at man betaler for utskrifter og kopier dette er jo så klart rettferdig slik at vi ikke kan bruke en regnskog i papir slik jeg har obbservert at noen gjør.
Siden vi fra før hadde en kopi maskin vi måtte bruke et verdi kort på som vi ikke fikk beskjed om at kom til og bli tatt ut av bruk syns jeg dette er gjort rotete alikavel da kopi maskinen da kun virket sporadisk og ble tatt ut av bruk i mars uten at vi fikk beskjed om at kortet vårt kom til og bli ubrukelig på forhånd.
Ellers er det et hardt angrep av pms/ depping på gang.
Kos og se klasse kameratene igjen så får vi satse på at jeg tar meg sammen snarest.
Ellers plannlegger vi å ha back to school gathering med våre venner. Merk dette er ikke folk vi går på skole med akkurat nå, men folk som også studerer som er tilbake i byen etter ferien.
Lurer svært på om noen faktisk ser denne bloggen da jeg ikke klarer å finne den i fra andre datamaskiner selv. Mulig jeg bare sitter her og skriver ting som bare søstren min og kanskje besteveninna mi leser.
Yeyeh de to er uansett et utmerket publikum

Der var ferien over.

I nord norge var det sol sol og atter sol helle uken.
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.

Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.

Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene

Ferie ferie ferie

Da var siste dag av sommerjobben kommet og en uke med fri venter meg.
Late dager skal det bli svært late dager.
Turen nordover starter i dag på nattoget. Deretter blir det noen dager hos mamma med stikkturer innom til pappa der minste søstren har bursdag tenk at hun er 9 år.
Jeg husker enda hvordan vi ventet på henne før hun omsider kom nesten 3 uker på overtid.
Man opplever vel litt mer av ventingen på en ny brøster når man er 18.
Selv synes jeg ikke det har gått så lang tid og at jeg ikke har fått gjort så mye på disse 9 årene. Hun har levd en tredjedel av mitt liv nå etter dette kommer hun stadig til å komme nærmere meg i alder.

Så håper jeg vi får tatt oss en tur lenger nord til hytta hvis det er fin vær for ingenting slår et svaberg og sol.
Solskinns håp for neste uke

Bla bla bla

Vet jeg vet tre innlegg på en time etter at jeg ikke har skrevet noe på 14 dager.
De to foregående innlegene er sånt jeg skrev for og tømme hodet litt.
Nå kommer en liten skravle blogg.
I dag har jeg hatt fri slappet av og nyt livet. Har arbeidshelg til helgen så er godt å lade bateriene godt. Tok blant annet et langt bad i dag hadde i badeolje så nå er jeg godt smurt. Leverte søknad på deltidsjobb og gikk på biblioteket en tur. Der lånte jeg bøker av Emlyn rese og Josie Loyd de skriver chick lit bøker eller som det kalles på norsk husmor porno. Altså ikke bøker du lærer noe av, men alt trenger ikke å være nyttig her i verden. Trøster meg litt med at de i det minste er på engelsk.
Videre kan jeg skryte av at jeg i forige uke leste et fakta verk. Jeg leste da boken Kathe, altid bodd i Norge så for meg at dette skulle være en bok ala Anne franks Dagbok det viste seg dessvere at dette var en biografi om en ung jente som ble deportert fra oslo og henrettet under krigen da hun var jødisk.
En så trist det er at så mange led denne skjebnen føler jeg ikke at de ble spesielt levendegjort. Ellers går nå dagene Søndag er jeg ferdig med sommerjobben og drar nordover til mamma og hennes lille hvalp Pippi den jorbær stjelende flat.
Mamma satt og slappet av da hun ble mistenksom siden Pippi ikke hadde vist seg på en stund så hun gikk for og se etter henne da fant hun hvalpen i jorbær bedet sittende mens den spiste.
Ellers biter hvalpen litt i klær og gjemmer seg bak sofaen når den blir iretesatt dette er også hvor den går når støvsugeren kommer fram.
Hun har havnet i vannet fra brygga om hun ramlet eller om hun prøvde og gå på vannet er ikke avklart, men hun er litt mer skeptisk til vannet nå.
Jeg har hørt mye om denne fantastiske hunden uten å ha møtt henne så dette er et bekjentskap jeg gleder meg til og gjøre.
Ellers har jeg funnet et dyr som jeg syntes var underskjønt en kaningis var egentlig en jordsvinbaby, men jeg likte navnet kaningris bedre så neste gang jeg skal på ferie skal jeg se om det går an å få sett dette dyret elller dets innhengning i en stor dyrehage som behandler dyra så bra at jeg syns det er greit og støtte opp om deres dyrehold. Er mye rart ute og går kommer aldri mer til og bruke penger på aligator parker i hvertfall dyremishandling er fælt særlig når det skjer framfor folk som ville se dyr rart at dyreparker som gjør sånt får love og holde på

Rare ting man får høre.

Når man har mistet er det få som helt vet hvordan man skal snakke til deg.
Er garantert skyldig i det samme selv.
Først må jeg nevne at alt selvsagt oppleves mye mer krenkende og fælt da man er veldig veldig hormon påvirket og kanskje litt uforholdsmesig lei seg.
Etter å ha googlet det meste om svangerskap og hvor langt Frøet som jeg kalte embryoet var kommet. Jeg vet dermed at det kunne ikke høre ikke se ikke bevist velge og bevegge kroppsdeler det var kommet så langt at muskler skal ha beveget seg hvem vet om de gjorde det eller ikke det var tross alt noe feil med. Kortsagt dette var ikke noe lite meneske som lå der inne og tenkte og følte og bare trengte og vokse til rett størelse. Ser at enkelte abort motstander påstår at det er tilfellet. Nå må det jo inrømmes at jeg selv synes at selvbestemt abort er altfor lettvint tilgjengelig og at norske myndigheter skulle delt ut gratis p-piller, p-staver og annet som gjør prevansjon lettere tilgjengelig. Samt tatt betalt for selvbestemt abort.
For meg fremstod dette lille embryoet som min unge ikke fordi jeg kunne føle den på noe vis, men fordi jeg viste det var der. Hodet mitt hade fylt seg med bilder av hvordan den kunne komme til og være undringer om det var gutt eller jente.

Ting man får høre rett etter tapet:

Den var nok sikkert syk/ vær glad du mistet istedet for og få et sykt barn. Virker som en ganske gjengse oppfatning. Jeg vil selfølgelig ha friske barn alle vil jo det, men tanken på at denne kunne være syk var ikke noe som hadde streifet meg dermed er det to ting jeg må finne meg i det at jeg ikke lenger er gravid og at fosteret var sykt.

Her kommer ***** og hun tar det hardt. Sykepleieren som fulgte meg opp på avdelingen der medisin skulle tas og ventingen på at embryoet skulle komme ut skulle skje. Er det uvanlig og bli lei seg når de ikke finner hjerteslag?
Sykepleieren som tok i mot oss og fikk denne beskjeden sa Selfølgelig gjør hun det så noen er litt mindre imune mot det at folk mister en andre.

Min kjære fikk høre at det var nok best sånn siden vi studerer.

Ellers møtter man faktisk utrolig mye støtte er utrolig mange som har mistet viser det seg når man selv mister.

Men skulle dere noen gang komme i kontakt med noen som har mistet vær så snill ikke prøv å si noe om at det var best sånn. Jeg vet dere bare mener å trøste, men når dere ikke vet hva dere skal si prøv heller å si stakkars og gi en klem det meste virker sårende. Er dere nære venner av den som mister og dermed forventet at dere skal være der la henne snakke om det hvis hun vil. Lei filmer filmer som er utelukkende positive her er fellene mange. Bambi faren blir skutt, sex og singeliv Charlotte er ufrivilig barnløs og Miranda tar nesten abort Carrie har tatt abort altså ingen god film når det meste får deg til å gråte. Bare slaåå av snakk når dette skjer naturlig ikke prøv å tving fram noen samtale det er veldig mye som surer rundt i hodet så tankeløse glad filmer er et must. Ikke vær utålmodig det er ikke bare fordi det gjør fysisk vondt at vi får en ukes sykemelding når vi mister jeg kunne altids ha jobbet med slike smerter det er det sykiske som tar på.
Håper ingen noen gang får bruk for disse rådene men jeg ville ut med dem

Hormoner er rare dyr.

I dag er det 5+2 uker siden jeg mistet.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.

Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.

Mensen!!!!

Da var mensen her 4 dager før ventet.
Kan ikke huske å ha vært så glad for mensen noen gang.
Så nå er kosttilskudd kjøpt inn siden man skal begynne å spise det litt før det er håp om Spire. Kosttilskuddet består av 4 tabeleter der en er kalsium, 2 er omega 3 og en er multivitamin. Var på apoteket i dag og spurte hvilket kosttilskudd de anbefalte og det var det samme som jeg tok når jeg gikk med Frøet. Frokost heretter blir dermed 5 dl melk 4 tableter vitaminer og en brødskive. Deretter må jeg bare prøve å spise mest mulig sunt og variert. Kjenner jeg er litt misunelig på mamma som kunne spise alt når hun ventet meg. Kribler i helle kroppen nå som jeg vet at jeg kan håpe på ny spire snart er riktignok 14 dager til eggløsning, men skulle det treffe på første forsøk denne gangen å så er jeg jo på uke 0+1 altså en dag inn i svangerskapet så er lov å være litt lystig. For denne gangen skal den lille leve og utvikle seg og bli en baby.

Sol og sommer

Bursdagen til søstren min ble behørig feiret med mat og god drikke.
Så dagen derpå ble en bortkastet fridag. Deretter var det tre dagers jobbing før jeg hadde fri helg fri helgen ble tilbrakt på hytta med hele den stofamilien på mor siden.
Lørdagen bragte sol og 16 grader i skyggen så i sola var det varmt nok til og lese.
Nedenfor flyttebrygga var det glass manet almas. Når solen ikke varmet så mye på kvelden spiste vi grillmat etterfulgt av et engasjert spill risk.
Sola går ned så rart i nordnorge på denne tiden den går ned for så å stå opp nesten med det samme.
Vi var gode og fulle før vi la oss nå er det slutt på sånt venter ikke mens på en uke enda, men er greit å rense kroppen litt for skade stoffer før vi prøver på nytt.
Søndag opprant med strålende sol og vi rodde ut i båten for og trekke et flyndre garn som var satt på fredag. Garnet hadde fanget piggvar og kveite så dette ble søndags middagen før vi hoppet ombord i flyet og dro tilbake til trondheim.
I går var jeg så trøtt at jeg la meg 8.
Mamma fikk sin nye hund i går en vakker svart flat coated retriver som jeg gleder meg sykt til og se.

hjemmelagde boller

I dag fikk jeg ordentlig lyst på boller med sjokobiter.
Føler jeg fortjener litt god mat etter arbeidshelg.
Så da hev jeg i gang noen boller. Er lenge siden sist jeg lagde boller før bakte jeg bestandig når jeg var stresset elelr nervøs, men i det siste har jeg så å si aldri giddet å bake. Så i noen minuter i dag hadde jeg ikke bare en me 7 boller i ovnen.
De ble gode også. Jeg hadde spist to allerede mens min kjære satt og prøvde å ta på dem. Han klagde fælt på at de var så varme og han hadde så lyst på dem for en pingle.

Baking og stress! Før jeg dro til Australia som 17 åring hadde jeg en kveld total nedsmelting og bakke behov. Resultatet ble 4 bolle deiger 3 rundstykke deiger og 2 deiger med fylte horn.
Mamma hadde ennå igjen i frysern når jeg kom hjem greit med hjemmelaget bakverk etter 10 månder på et annet kontinent.
Når jweg var i forsen som kokke lærling valgte jeg å takle det faktum at alle gutta i troppen min skulle dimme mens jeg enda hade et år igjen der med å bake. Når du er kokke lærling og får bake nesten så mye du vil og du spør alle kompisa om de har noe de ønsker at du skal bake blir det mye baking bakte stortsett tre fire hvetedeiger og 2 kaker hver dag i 14 dager.
Hjalp sikkert ikke at jeg også ventet på eksamens resultatene etter at jeg hadde tatt gen studie kompetanse som privatist. Yay 6 år etter når jeg ble lei av å være kokk viste dette seg å være smart.

Vet ikke hva jeg gjør når jeg er stesset nå, men baking er det ikke. Trur jeg grubler mens jeg sitter for det meste. Med tanke på at jeg er litt på feil side av sjarmerende luben er det nok like greit.
Ser at jeg har fått en følger i tilleg til min skjønne bestevennine.
Siden jeg er svært nysjerig må jeg bare si hvem er du?
Har du en blogg jeg kan følge?
I morgen er bursdagen til den største av de små søte.
De små søte er mine yngre halvsøsken. De er så veldig små og har vel egentlig aldri vært spesielt søte, men underholdnings verdi har de.
Fire av de små søte er over 18 og bare en av dem er under 10. Grøss man vet man begynner og bli voksne når folk som er 8 år yngre enn seg selv er myndig.
Den eldste av disse små søte er 23 år og skal få bursdags middag her i morgen.
Da jeg spurte henne om ønsker sa hun den poteten du lager og fondant resten kunne være en overaskelse. Etter grundig tenkning ble menyen det samme som jeg altid lager.
Blomkålsuppe til forett. Biff, soppstuing, grønsaker og fylt baktpotet til hovedrett.
Og avslutning med sjokolade fondant.
Siden hun kommer til 7 og jeg jobber til 6 må jeg meppe litt i dag så det bare er å svi det av i morgen. Min kjære blir selvsagt tvunget til å hjelpe litt til siden han skal være hjemme i mogen alikavel. Og Tirsdag har jeg fri fri fri. Da skal jeg bare sløve.

Når negativt er positivt.

Etter at jeg har mistet er det store spørsmålet i hodet når kan jeg begynne på nytt.
I følge legen er dette etter en syklus altså jeg må ha en menstruasjon før de annbefaler at vi prøver på nytt, Når denne menstruasjonen kan komme alt fra 4-8 uker etter MA det som avgjør hvor fort denne kommer er bassert på hvor fort hcg nivået i kroppen synker. for sikkerhets skyld skal jeg inn til test på sykehuset en måned etter at jeg mistet, men besatt som jeg er har jeg i dag testet.
Positiv test ville betydd at hcg ennå er i kroppen min og at jeg nok måtte belage meg på å vente lenge på mensen. Negativ betyr at kroppen er i rute og det er bare å vente, men at alt mest sansynlig er på rett kjør der inne.

Så nå 10 dager etter at jeg mistet kan jeg melde om negativ test.
Symptomer på eggløsning kan jeg også melde så nå håper jeg at alt er dekket for ny prøving om 3 ukers tid.
Formen er for tiden tipp topp. Blir så å si ikke sliten på jobb, men skolen begynner til neste gang jeg kan håpe på å være gravid så det er nok litt mindre fysisk slittsom.
God helg

Fri meg fra roboter.

Vet roboter er egentlig ikke et problem mange møter på i sin hverdag.
Jeg har fortiden sommerjobb på kjøkkenet på st-olavs der har de robottraller.
Ikke de kule robotene du ser i filmer det kan jeg love deg. Disse robottrallene ser ut som flate bord og de beveger seg. de flytter seg rund på sykehuset stiller seg under diverse vogner som skal flyttes jekker seg opp og triller rundt til dit trallen skal.
Praktisk ja jeg kan ikke forestille meg hvor mange årsverk som spares på dette.
Problemet ligger i at et av stoppe7snustedene for disse trallene er pauserommet så man setter seg for lunsj og hva skjer om ikke heisen åpner seg forteller at den brukes til denne type transport før en tralla kommer ut og gjør obs på at den er i bevegelse den snakker og snakker og snakker. Siden den bare kan tre setninger og heisen kan to er det begrenset hvor lenge det er spennende og høre denne sjabbingen.

Så nå er jeg tilbake i jobb igjen etter å ha vært sykemeldt i en uke det går faktisk fin fint. Hormonene har roet seg kraftig så jeg er meg selv og har det bra.
Gleder meg til å prøve på nytt i august neste skal leve det har jeg bestemt. Syntes jo ikke at jeg hadde noen gravid symptomer før jeg mistet, men siden jeg nå føler meg så frisk og opplagt som jeg ikke har gjort på lenge kan det jo tenkes at de bare kom så snikende at jeg ikke merket dem. Hadde jo selfølgelig ikke kvalme og de voldsomme humørsvingningene( trur jeg), men var nok litt mer påvirket enn jeg merket.
I morgen skal vi spise midag hos en vennine det gleder jeg meg jo til for er altid godt å spise i andres hjem. Isj det regner igjen her neste sommmer skal det være sol sol sol helle sommeren.

Gumors lille gutt.

I går kveld kom min bestevennine, hennes mann og gumors lille gutt på besøk.
Gumors lille gutt er minst ut av tre barn jeg har erveret titelen gumor til.
Hvor alvorlig jeg tar titelen gumor må dessvere innrømes at er varierende.
Denne skjønne gutten gikk raskt i gang med og demonstrere hvorfor man kaller han matvrak. Han spiser nok mer enn noe annet småbarn uten at man egentlig kan se det noe særlig på han. Han er småbarns lubben, men ikke verre enn det. De overnattet hos oss på sin vei sørover på vei til og besøke hennes svigerfamilie. Så morgenen begynte med et vræl kl 5 i dag er vist bare jeg som ikke sovner igjen tenker ennå litt masse å hjernen slår seg på med det samme. Kl halv 8 kom et nytt vræl og vi sto alle opp.
Gumors lillegutt var i storform smilte og lekte og flørtet på avstand før han ble satt på do der han sporenstreks gjorde bådde en og to for deretter og slippe sutten etter så sutten ble kokt i dag. Hans stolte far ble deretter sendt ut i bilen etter bleier siden disse ble glemt i går. Kjap som bare 17 månder gamle barn kan være
benyttet gumors lille gutt muligheten til å tisse på kjøkken gulvet.For deretter å ramle og skli i dette. Dette var altså en slik morgen som får de fleste barnløse par til og kle seg i hodet riste på hodet og bestemme seg for å vente litt til med barn.

Meg og min kjære er stadig like klare vi begynner å prøve igjen med en gang kroppen er klar i august en gang.
I dag er første dagen jeg ikke har grått og det virker ikke fult så meningsløst rart hvor mye enn natt kan gjøre for i går var jeg ennå helt oppløst. Kanskje jeg trengte akkurat enn uke elelr kanskje det venter en smell litt lenger fram, men akkurat nå går det fint. Vi har bestilt 20 billig tester fra deal xtrem så først blir det testing for og se etetr negative utslag. Deretter blir det venting på mensen og deretter blir det prøving. I dag ser det ut til at blødningen kanskje kommer ordentlig i gang så jeg får gå en lengre tur etterhvert. Vi har oppdaget at hvis man bare går langs en sti her og en sti der er man plutselig i estenstadmarka.
Utrolig at man kan bo så sentralt og ha så kort vei til marka kos med litt natur.
Målet for juli og August blir nå og komme meg under 70 kg turer i skog og mark slutt på godter skal få meg dit.
Kos dere folkens

Mamma skal skaffe seg hund

To innleg på under 5 minuter vil så gjerne gjøre denne bloggen til noe annet enn bare ett sutre sted. Så la meg fortelle at mamma skal kjøpe seg hund. Hun har lenge snakket om at hun vil, men at det er ikke bare bare og kjøpe en hund når du reiser mye og jobber mer. Nå har hun bestemt seg og siden i april i år har det kommet linker i hytt og gevær med bilder av søte flat coated valper og deres foreldre. Så var det noen som foreslo lagotto til mamma vi så og vi så på disse før mamma bestemte seg for at nei flat måtte det bli for flat hat vi altid hatt. Deretter har hun satt seg på ønskeliste. Første kullet hun ville ha tispe fra viste det seg dessvere at hunden hadde gått tom. Deretter fikk hun satt seg opp på ønskeliste på en hund som hadde fått, men de var usikre på om de skulle ha en selv så der måte hun vente lenge på svar. En hvalp kunne hun få fra en oppdriver som mamma etter litt snoking rundt i hunde miljøet bestemte seg for at drev for mye med utsende og for lite med brukskvalitetene på hund. Deretter ble det stilt en stund før hun fikk tilslag på en leverfarget tispe, gleder meg slik til å se den lille hvalpen. Nå tilspiser det seg her
de som ikke kunne bestemme seg for å selge en tispe har bestemt seg for at mamma kan få kjøpe den nå. Denne hunden er leveringsklar tidligere er sort slik hun helst vil ha og oppdreterne kjenner oppdretern vi kjøpte hunden vi hadde når jeg var liten fra.
Mamma er selvsagt i tvil nå jeg syns slike vinglepettere fortjener å jobbe litt for og få solgt, men når så mange kull i år er utsolgt for tisper er det vel ikke sansynlig at det skjer uansett.

Gleder meg nå kjempemye til og se den lille hvalpen. Hvalper er så søte med store føtter og ingen kropps kontroll de er altid glade ogh alle som noen gang har hatt en hund vet at her er en tålmodig lytter. For de som ikke vet hvor glad jeg er i hunder la meg ilustrere i mine første år boken har mamma skrevet mine første ord i den rekkefølgen de ble sagt. Mamma, Toya, Pappa som du ser var det et navn som kom før pappa, men etter mamma dette var hunden til bestemor og bestefar klarer ikke å huske hvordan denne hunden var, men det sies at vi var bestevenner.
Etter mange års mas fikk vi oss omsider hund når jeg var 8 Laika het den og den gjorde en oppvekst med få venner lettere. Vi gikk turer eller så på tv når jeg gikk på ungdomskolen og mamma reiste mye var det meg og Laika mange sier hunder ikke er meneskelige vel menesker er heller ikke hunder. Denne hunden hadde sjel var noe trist og leit satt hun altid der med ørene ned og så ut som hun hørte etter hun reagerte aldri feil med kroppspråket hun var trøstende og dyttet nesen mot deg for å utrykke støtte. Selvsagt sa hun aldri noe og for det meste var det nok bare stemmeleiet hun forstod. Vi to trente agility og lydighet slik mamma hadde begynt med og jeg overtok. Vi gikk turer jeg lo og hun logret. Personlighet kunne noen å en hver se at det hadde denne hunden mye av. Hadde man handlet måtte man ha en liten ting hun kunne bære da var halen strak og naken rett hele kroppen sa se på meg jeg jobber jeg er flink jeg er stolt, hadde man ingen ting hun kunne bære lusket hun ca halv metern bak hælene med halen ned og nesa senket. Vi trenger vel alle og føle oss nytige.
Ikke bare var hun hjelpsom hun var arogant, Vi lot henne som regel gå i fri ved fot altså uten bånd og fy og fy. Dette førte jo ofte til fremmede menesker som bøyde seg ned og sa hei og ville klappe hennes reaksjon på disse meneskene var altid og se på meg eller mamma det var klart hun kunne hilse, men først skulle hun se om vi gjorde det for man hilsr jo tross alt ikke på hvem som helst.

Så nå venter vi på ny hund det er mange år siden mamma hadde hund nå laika døde av alderdom for 5 år siden og savnet har hun vært. Jeg lurer fælt på hvem denne nye hunden blir for ingen hunder er jo like, men glade i den det blir vi nok uansett. Ha en voffende fin dag folkens.

Gjester

Var kanskje tidlig med gjester bare 2 dager etter så dårlige nyheter, men de var invitert før jeg mistet og siden sykemeldingen bare er til og med i dag tenkte jeg at jeg måte prøve og være som jeg normalt ville vært. Er tross alt glad flere timer i strek nå. Middagen holdt ikke helt min vannlige standard da det bare ble middag orket ikke noe dessert laging. Etter middag ble det daquries. Etter 3 timer sa det stopp for meg min kjære viste gjestene ut, mens jeg satt i sofaen og gråt. At det og miste noen som aldri har pustet eller ledd kan føles like vondt som å miste en svært nær slektning er helt nytt for meg og jeg ser for meg at min sorg kommer til å vare mye lenger enn noen andre klarer å huske dette. Regner med at den avtar snart og at når vi kan prøve igjen og får positiv test så blir dette bare ett lite sår som jeg ikke altid kjenner. Akurat nå er det litt rart og stå opp uten og sende gode tanker til den lille i magen etterfulgt av et glass melk og flere vitaminer en jeg viste det fantes, men det blir vel igjen en dag skal du se.

Søvnløsog gråtende

Vet jeg sa jeg ikke kom til og skrive hver dag, men akkurat nå er det så mye i hodet og så lite ellers. Har omsider begynt å blø etter at den stakkars lille livløse ble jaget ut. Så håper jeg bare at alt kommer ut slik at vi kan begynne på nytt snart.
Ser på nettet at folk er skeptisk til billigtester eller strimmler. Til dette vil jeg bare si at så langt i mitt liv har jeg kjøpt 3 vanlige clear blue tester der indikator stripen aldri dukket opp altså ikke virkende test, 2 clearblue digital som sa ikke gravid, 1 rfsu test som var negativ og 5 billig strimler de to strimlene jeg brukte for tidlig i forhold til når jeg skulle kunne se det var negative, men funksjonelle de 3 etter var positive. Du lurer kanskje på hvorfor jeg har testet så ofte når jeg bare har hatt en prøve periode dette skyldes rett og slett at jeg altid har trodd jeg kom til og bli gravid ved et uhell. I stedet for og miste en planlagt en.
Liker ikke ordet abort medisinsk sett er det nok det samme, men jeg har på ingen måte valgt dette og vil ikke at mitt tap skal sidestilles med det og oppleve dette frivillig. Har aldri kunnet høre noen si at de var gravid uten å tenke på babyer og barn og mest av alt glede, men vi er alle forskjellige.
Håper det kommer lesere til etterhvert og at bloggen min kan få folk til og føle seg mindre alene.
De som har lest forige innlegg vet nok at ganske mange viste om Frøet. Dere tenker sikkert hvor kjipt det må ha vært og fortelle. Trengte mamma og søster trøst så det var godt at de allerede viste det og hadde gledet seg slik at de følte litt av min sorg. Neste gang kommer de nok til og få vite det i stedet for å avsløre meg for dette er ikke noe jeg kunne klart uten de to. Det må sies at min kjære er jo her snill og grei og omtenksom som dagen er lang, men han sier ikke noe om hva han føler og siden han kysset magen og sa godnatt til Frøet hver kveld vet jeg at dette ikke kan være lett for han heller.
Prøver å passe litt på han, men det blir mest meg som får trøst og kos.
Hvis noen i samme situasjon leser dette så lykketil vi klarer det neste gang.

Dette er min svagerskapsdagbok.

Dette var ment å være en lang lykkelig privat dagbok over hvordan min ferd mot et barn gikk til, slik at jeg kunne smile over minene og vise Frøet som det ble kalt hvor ønsket det hadde vært. Dessverre gikk det ikke sånn, så her er min historie.

Siden jeg i denne triste stund har fått høre at en av tre opplever dette, vet jeg at jeg ikke alene der ute. Synes det er svært lite å finne annet enn akurat den sørgelige avsluttningen. Kom igjen jenter det var da så mye mer alle disse navnløse fortjener vel et bedre minne og etterord en at de bare døde. Selv om mitt lille frø døde i uke 9 og en halv, ga det meg mye og det tok mye ved å dø. Uten det ville jeg aldri vist gleden ved en positiv test og neste gang vil jeg kanskje sette pris på alle de plagene vanlig gravide har da mitt var et nesten symptomfritt svangerskap det lille som var av det. Sitter her foran pc'en og drikker vin fordi jeg kan. Vet ikke hva andre gjør, men i dag spiser jeg og drikker alt jeg har ikke har kunnet disse 10 ukene. Det er en fattig trøst, men man får gjøre det beste av en dårlig situasjon. Livet har vært fint til nå og det tar seg nok opp igjen. Så skål folkens, 18. August prøver jeg på nytt og da er det slutt på all alkohol, rå fisk og blodig biff. Frøet hadde termindato 2. Februar og ville passet perfekt med at jeg kunne hatt juleferie og gått ut i permisjon. Den neste hva den enn vil bli kalt passer ikke like bra, men alle barn er velkommne uansett når de kommer. Dette er vel den største grunnreglen i mitt liv på grunn av at jeg er uplanlagt og jeg vet at flere av mine nærmeste er uplanlagte, vi er alle elsket og har aldri tvilt på dette. Så denne som er planlagt må vi nå kunne klare og gi et fint liv uansett når den kommer.

Kan ikke love å skrive hver dag eller uke for dens saks skyld, men dette er min historie og den slutter ikke her.

Frøet mitt og meg:

Fredag 30 april bestemte jeg og min kjære oss for å prøve å få en baby. Som vanlig ble jeg lettere opphengt av dette og sjekket høyt og lavt på nettet for råd og tips. Syklus beregninger avslørte at sjansen ville være størst 10 mai, men at man burde prøve litt før og litt etter. Da begynte jeg å ta Folat å befruktende aktiviteter ble igangsatt. Så var det bare og vente, venteperioden gikk med til og surfe nettet etter symptomer på graviditet informasjon om utvikling av embryoet og at jeg fikk innbilt svangerskap og begynte å spise litt sunnere og trene mer for og gi det kommende barn en bedre sjanse. Min kjære holdt på bli tullete fordi jeg hele tiden var på Internett og søkte på ting som kunne gi meg håp han mente jeg var besatt. I uke 3 av prøveperioden fikk jeg smerter som minnet om tidlige mens smerter (trulig festesmerter.) såre bryster og begynte å håpe på at vi hadde lyktes ved første forsøk. Hodepine kom også tidlig. I løpet av uke tre bestemte vi oss for navn hvis det skulle bli en jente, vi har ennå ikke funnet et guttenavn vi begge liker.

I slutten av uke 3 dro vi nordover i bryllupet til bestevenninnen min. Før vi reiste tok jeg en graviditetsprøve dette var i følge testen alt for tidlig til at man skulle få utslag, men der var det en svakt rød strek så liten at man nesten bare kunne tro at den var ønsketenkning at første forsøk var velykket. Fredag 21 mai før kl. 5 på morgenen var frøet for første gang bekreftet. Da vi dro nordover hadde vi veldig flaks å landet i Bardu 2 timer før flyplassen ble stengt grunnet aske. Flyplassen åpnet igjen senere på kvelden slik at brudgommens familie også nådde bryllupet.

Jeg og min kjære snakket mye oss i mellom om Frøet vårt som vi hadde bestemt oss for å kalle den lille, da vi syntes embryo hørtes kaldt og medisinsk ut vi følte at frø beskrev bedre noe lite og sårbart som var ønsket. Frøet var selvsagt veldig hysj hysj da sjansen for spontan abort er ekstremt stor i forbindelse med første menstruasjon etter befruktning. Fredag dro vi på besøk til det lykkelige paret og min gudsønn som jeg ikke hadde sett på nesten ett år. Gutten var det samme mat-vraket som vi husket og strålende blid. Senere på kvelden ble det frakting av brus og annet som skulle bort på bryllups-lokalet. Dette var førstegang jeg måtte ta hensyn grunnet graviditeten da jeg ikke hadde lyst til å lempe bruskasser da dette kunne øke sjansen for spontan abort. Selvfølgelig måtte dette gjøres diskret slik at ingen skulle få mistanke. Jeg benyttet også muligheten til å snakke lett om Brudens planlagte forsøk på ny baby for å sanke litt info fra en som tross alt hadde opplevd et svangerskap.

På lørdag var jeg brudepike. Brudens plan om at jeg skulle leie hennes sønn gikk i vasken så det endte med at jeg bar brudeparets sønn på armen. Etter vielsen dro vi til Ala grendehus der jeg blandet velkomst drikk. Fikk spørsmål om jeg selv hadde begynt å drikke jeg skyldte da på at jeg skulle ha eksamen tirsdag og sa jeg ville ta det litt rolig. Var svært spent på hvordan jeg skulle klare og la være å drikke uten at folk rettet mistanken mot noe annet. Dette gikk svært bra under middagen la ingen merke til det og på selve festen sa jeg bare at jeg tok det rolig med et glass Mozell når folk spurte hva jeg drakk. Stakk tunga lett i ølen til min kjære, lett i velkomst drinken til min kjære og litte grann i cidern til Bruden. Kl. 1 på natten begynte jeg å bli svært sliten og trøtt jeg og min kjære ble da enige om å holde ut til 2. Halv 2 begynte brudeparet å snakke om å gi seg så da bestilte jeg og min kjære drosje og dro til Soltun soldatheim.

Søndag var jeg oppe med småfuglene dautrøtt og med ondt i hodet. Hadde små knip i sidene tanken på spontan abort spøkte stadig i hodet mitt. Vi dro til Ala og spiste opp koldtbordet før vi så dro hjem til Trondheim hvor en rask tur på Internett avslørte at det ikke var sånne smerter som varslet spontan abort. Mandag 24 mai ble det tatt en ny graviditetstest også denne positiv. Dette var også dagen menstruasjon var ventet så dagen forløp i spenning på om frøet klarte og klore seg fast. Siden dette er første dagen de fleste begynner å tenke på om de er gravid, mener noen at 50% av alle befruktede frø spontan aborterer uten at moren noen gang får vite om det i løpet av denne dagen. Dermed var overlevelsessjansene til frøet gått opp fra 50% til 89,3% i løpet av en dag.

Tirsdag hadde jeg eksamen i konserverings teknologi og frøet glimret med sitt fravær symptommesig til etter endt eksamen da hodepinen meldte seg. Fingrene holdes krysset og håpet blomstrer for at vi skal holde ett barn om ca 36 uker. Jeg har begynt å skrive på vektklubbens svangerskaps-forum for og komme i kontakt med andre i samme situasjon. Er greit å dele erfaringer med folk anonymt og få litt råd og tips mens det ennå er helt hysj hysj at jeg er gravid. Det var på denne siden jeg fant ut at det er meningen jeg skal få i meg 900 mg kalsium altså nærmere 1 liter melk, og jeg som ikke drikker melk til vanlig. Bestilte nytt kosttilskudd som inneholder kalsium og begynt å pimpe melk.

Fredag hadde jeg eksamen i organisk/mat -kjemi tror det gikk dårlig. Deretter var det helg med mye avslapning jeg er trøtt som en grevling for tiden og sover 9 timer om natten og to om dagen, mulig jeg venter et dovendyr. For guttenavn har vi snakket litt om 2 navn men vi liker dem ikke like godt som jentenavnet.

Onsdag hadde jeg eksamen i mikrobiologi før jeg tok natt-toget hjem til mamma. Jeg fant på en unnskyldning om at det hadde vært så mye drikking i mai for og slippe å drikke i juni denne svelget hun rått og jeg var sjåfør når noe skjedde. Fredag skal hjertet til frøet ha begynt å slå i følge svangerskaps kalenderen. Dette var også dagen jeg følte kvalme første gang. Var kvalm også lørdag, men så roet det seg igjen. I uke 7 fortalte vi om den lille til svigermor og innen uke 8 var omme viste alle vordende besteforeldre om den lille i magen. En av de kommende tanter og en av de kommende onkler gjettet seg til det og verden var vakker. Min bestevenninne fikk også beskjeden.

I denne perioden ble jeg fortere sliten og i ordentlig dårlig form. I uke 6+2 spurte svigermor om jeg hadde tenkt på og bestille tidlig ultralyd da syke foster kan hjelpes allerede mens de er i magen. Ultralyd ble derfor bestilt til uke 10+5 og nedtelling til denne begynte jeg var helt klar på og fortelle min kjære at ett foster med sykdommer kom til og få leve da jeg mener alle som klarer seg på så dårlige odds fortjener en sjanse. Sorry til alle som mener noe annet men dette gjaldt mitt kommende barn. Symptommessig følte jeg at ingenting skjedde. Og var stadig redd for at noe var galt siden jeg ikke merket noe. I uke 7 tok jeg en ny test for å forsikre meg om at det ennå var noe på gang testen var sterkt positiv positiv stripen var sterkere enn indikatorstripen på fungerende test.

Gikk i flere uker å lette etter symptomer før det kom litt blod i slutten av uke 8. Siden mamma hadde mensen de 4 første månedene hun gikk med meg tenkte jeg at det ikke var noen vits å prøve og få lege time siden jeg trudde jeg kom til og få beskjed om at det var helt ufarlig når det var så normalt. På dag 9+2 følte jeg meg slapp sliten og svært dårlig, men deretter følte jeg mindre og mindre til de symptomer jeg syntes var så små, rart at noe som er så lite kan føles så mye når det forsvinner. Dag 9+5 og utover begynte hysterien og spre seg og gråting ble dagligdags. Jeg begynte med dette å tenke at den lille var borte i et øyeblikk og gråte tungt før jeg i neste øyeblikk å tenke at jeg ikke hadde det vondt så alt måtte være bra. For deretter å hoppe rett i kjelleren hver gang jeg hadde vært på do. Tanken på ultralyden og der å få beskjed om at den lille var borte hoppet opp og ble så fortrengt med at det var sikkert ikke sånn.

Uke 10 +0 spurte jeg svigermor som sa ring deg syk og dra til legen når den åpner i morgen er du usikker er det bestandig best å vite. Hos legen ble jeg tatt inn fort, fortalt at det vanligvis var smerter forbundet med å miste. Ble sendt ned til ultralyd på sykehuset der satt jeg i to timer og var optimistisk på grunn av mangelen på smerter for så og få beskjeden om ingen hjerteslag og en utvikling som hadde stoppet på ca 9 og en halv uke, så jeg hadde rett og slett visst nesten når det skjedde.

Jeg skal ikke benekte at jeg gråt både da jeg fikk beskjeden og nå når jeg skriver dette. Allikevel vil jeg si det er bedre nå når jeg vet det. Siden fosteret var over 9 uker når dette skjedde (teknisk sett bare 7, men de teller mine uker ikke den lilles) ble jeg innlagt for noen timer og fikk piller både oppe å nede for og å fordrive den stakkars lille døde. De første timene kjente jeg ikke noen smerter bare at det var en slags bevegelse i magen. Så 1830-tiden begynte smertene og melde seg og jeg fikk to pinex forte som ikke klarte og skjule smerten.

Ca 5 timer etter beskjeden kom det en liten klump som på ingen måte lignet et menneske. Jeg kommer nok alltid til å tenke på hvem dette kunne ha vært, men den store trøsten får vel bli at sjansen for og miste 2 ganger er svært liten og oddsen for å bli gravid på første forsøk er større etter en spontan abort. Så er bare og vente til kroppen har helbredet seg og begynne på nytt. Neste gang håper jeg på kvalme og symptomer slik at alt blir helt anderledes. Så får denne heller bare være drømmeungen som aldri kunne gjort noe galt, når jeg opplever at unger ikke bare er søte. Jeg trøster meg selv med at siden jeg fulgte alle råd var dette på ingen måte noe jeg har skyld i, og at naturen rett og slett er en sann hurpe.

Følte i denne redselsperioden at søk på nettet ikke ga noe bilde av andre tanker og følelser om akkurat det med å ha mistet og savnet et mer helhetlig bilde av både hva gleden over en positiv test er, men også den forferdelige frykten. Vil også gi stor takk til personalet ved St. Olavs som virkelig gjorde sitt for at en fæl opplevelse ble levelig og ingenting som de skrekk historiene man ellers hører.

Farvel du lille. Jeg velger og tro at dette var bedre for deg enn alternativet. Og at det er bare oss som sitter her som har det tøft.