Hormoner er rare dyr.

I dag er det 5+2 uker siden jeg mistet.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.

Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.