Jeg vet jeg vet mensen skulle ikke være her for torsdag, men den ble vist revet med av at den var så utrolig velkommen sist. Dermed er det tårer og skuffelse jeg vet jeg egentlig ikke trudde jeg var gravid, men det hjelper vist ikke. siden jeg nå er usikker på hva slags syklus lengde jeg har blir det derfor forsøkt med befruktning hver dag fra mensen gir seg denne gangen.
I motsetning til hva filmer skal ha det til er ikke alle menn svært glad i dette.
Denne påstanden kommer jeg med siden min kjære er mann og han syns det er slittsomt.
Det er ikke det at han har i mot selve akten, men det faktum at hans syns det blir litt vel god glid akkurat i eggløsningen.
Vitaminer fortsettes på.
Dermed er spiren ett egg som modnes i min eggstokk og en enda uprodusert sædcelle i min kjæres testikler. La oss håpe den kommer på neste forsøk.
Viser innlegg med etiketten Prøving. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Prøving. Vis alle innlegg
mandag 23. august 2010
søndag 22. august 2010
Der var ferien over.
I nord norge var det sol sol og atter sol helle uken.
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.
Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.
Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.
Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.
Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene
torsdag 12. august 2010
Hormoner er rare dyr.
I dag er det 5+2 uker siden jeg mistet.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.
Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.
Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.
fredag 30. juli 2010
Mensen!!!!
Da var mensen her 4 dager før ventet.
Kan ikke huske å ha vært så glad for mensen noen gang.
Så nå er kosttilskudd kjøpt inn siden man skal begynne å spise det litt før det er håp om Spire. Kosttilskuddet består av 4 tabeleter der en er kalsium, 2 er omega 3 og en er multivitamin. Var på apoteket i dag og spurte hvilket kosttilskudd de anbefalte og det var det samme som jeg tok når jeg gikk med Frøet. Frokost heretter blir dermed 5 dl melk 4 tableter vitaminer og en brødskive. Deretter må jeg bare prøve å spise mest mulig sunt og variert. Kjenner jeg er litt misunelig på mamma som kunne spise alt når hun ventet meg. Kribler i helle kroppen nå som jeg vet at jeg kan håpe på ny spire snart er riktignok 14 dager til eggløsning, men skulle det treffe på første forsøk denne gangen å så er jeg jo på uke 0+1 altså en dag inn i svangerskapet så er lov å være litt lystig. For denne gangen skal den lille leve og utvikle seg og bli en baby.
Kan ikke huske å ha vært så glad for mensen noen gang.
Så nå er kosttilskudd kjøpt inn siden man skal begynne å spise det litt før det er håp om Spire. Kosttilskuddet består av 4 tabeleter der en er kalsium, 2 er omega 3 og en er multivitamin. Var på apoteket i dag og spurte hvilket kosttilskudd de anbefalte og det var det samme som jeg tok når jeg gikk med Frøet. Frokost heretter blir dermed 5 dl melk 4 tableter vitaminer og en brødskive. Deretter må jeg bare prøve å spise mest mulig sunt og variert. Kjenner jeg er litt misunelig på mamma som kunne spise alt når hun ventet meg. Kribler i helle kroppen nå som jeg vet at jeg kan håpe på ny spire snart er riktignok 14 dager til eggløsning, men skulle det treffe på første forsøk denne gangen å så er jeg jo på uke 0+1 altså en dag inn i svangerskapet så er lov å være litt lystig. For denne gangen skal den lille leve og utvikle seg og bli en baby.
Abonner på:
Innlegg (Atom)