Jeg vet jeg vet mensen skulle ikke være her for torsdag, men den ble vist revet med av at den var så utrolig velkommen sist. Dermed er det tårer og skuffelse jeg vet jeg egentlig ikke trudde jeg var gravid, men det hjelper vist ikke. siden jeg nå er usikker på hva slags syklus lengde jeg har blir det derfor forsøkt med befruktning hver dag fra mensen gir seg denne gangen.
I motsetning til hva filmer skal ha det til er ikke alle menn svært glad i dette.
Denne påstanden kommer jeg med siden min kjære er mann og han syns det er slittsomt.
Det er ikke det at han har i mot selve akten, men det faktum at hans syns det blir litt vel god glid akkurat i eggløsningen.
Vitaminer fortsettes på.
Dermed er spiren ett egg som modnes i min eggstokk og en enda uprodusert sædcelle i min kjæres testikler. La oss håpe den kommer på neste forsøk.
mandag 23. august 2010
Første skoledag
Da var første skoledag her etter en sommer med jobbing.
Første timeene gikk med på å se en film, De som brukte å være i klassen var faktisk der nå og konklusjon de som ikke ramlet av før eksamen henger med. Dette er godt nytt jeg handlet to av pensum bøkerne dette var 900 kroner og enda er det mange mer som skal handles grøss pensum er dyrt.
Ene av disse bøkerne er et kompendium altså noe faglærer har rasket sammen og fått tapir til å skrive ut og sette i en perm for oss.
Dette er for og gi oss de arkene hun viser på overhead oggi oss muligheten til å notere på dem.
Skjønner jo at dette sparer oss og henne for utrolig mye skriving, men nå er det en hel masse hun i tilleg ikke har plassert i dette kompendiet utav det hun viste på overheaden i dag da det var henne vi hadde i de to siste timene av dagen. I tilleg er det en hel masse vi må skrive utfra nettet dette føles som halvgjort arbeid for meg.
I tilleg oppdaget jeg i dag da jeg skulle skrive ut at nytt av året er at man må opprette brukerkonto og sette inn penger slik at man betaler for utskrifter og kopier dette er jo så klart rettferdig slik at vi ikke kan bruke en regnskog i papir slik jeg har obbservert at noen gjør.
Siden vi fra før hadde en kopi maskin vi måtte bruke et verdi kort på som vi ikke fikk beskjed om at kom til og bli tatt ut av bruk syns jeg dette er gjort rotete alikavel da kopi maskinen da kun virket sporadisk og ble tatt ut av bruk i mars uten at vi fikk beskjed om at kortet vårt kom til og bli ubrukelig på forhånd.
Ellers er det et hardt angrep av pms/ depping på gang.
Kos og se klasse kameratene igjen så får vi satse på at jeg tar meg sammen snarest.
Ellers plannlegger vi å ha back to school gathering med våre venner. Merk dette er ikke folk vi går på skole med akkurat nå, men folk som også studerer som er tilbake i byen etter ferien.
Lurer svært på om noen faktisk ser denne bloggen da jeg ikke klarer å finne den i fra andre datamaskiner selv. Mulig jeg bare sitter her og skriver ting som bare søstren min og kanskje besteveninna mi leser.
Yeyeh de to er uansett et utmerket publikum
Første timeene gikk med på å se en film, De som brukte å være i klassen var faktisk der nå og konklusjon de som ikke ramlet av før eksamen henger med. Dette er godt nytt jeg handlet to av pensum bøkerne dette var 900 kroner og enda er det mange mer som skal handles grøss pensum er dyrt.
Ene av disse bøkerne er et kompendium altså noe faglærer har rasket sammen og fått tapir til å skrive ut og sette i en perm for oss.
Dette er for og gi oss de arkene hun viser på overhead oggi oss muligheten til å notere på dem.
Skjønner jo at dette sparer oss og henne for utrolig mye skriving, men nå er det en hel masse hun i tilleg ikke har plassert i dette kompendiet utav det hun viste på overheaden i dag da det var henne vi hadde i de to siste timene av dagen. I tilleg er det en hel masse vi må skrive utfra nettet dette føles som halvgjort arbeid for meg.
I tilleg oppdaget jeg i dag da jeg skulle skrive ut at nytt av året er at man må opprette brukerkonto og sette inn penger slik at man betaler for utskrifter og kopier dette er jo så klart rettferdig slik at vi ikke kan bruke en regnskog i papir slik jeg har obbservert at noen gjør.
Siden vi fra før hadde en kopi maskin vi måtte bruke et verdi kort på som vi ikke fikk beskjed om at kom til og bli tatt ut av bruk syns jeg dette er gjort rotete alikavel da kopi maskinen da kun virket sporadisk og ble tatt ut av bruk i mars uten at vi fikk beskjed om at kortet vårt kom til og bli ubrukelig på forhånd.
Ellers er det et hardt angrep av pms/ depping på gang.
Kos og se klasse kameratene igjen så får vi satse på at jeg tar meg sammen snarest.
Ellers plannlegger vi å ha back to school gathering med våre venner. Merk dette er ikke folk vi går på skole med akkurat nå, men folk som også studerer som er tilbake i byen etter ferien.
Lurer svært på om noen faktisk ser denne bloggen da jeg ikke klarer å finne den i fra andre datamaskiner selv. Mulig jeg bare sitter her og skriver ting som bare søstren min og kanskje besteveninna mi leser.
Yeyeh de to er uansett et utmerket publikum
søndag 22. august 2010
Der var ferien over.
I nord norge var det sol sol og atter sol helle uken.
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.
Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.
Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.
Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.
Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene
søndag 15. august 2010
Ferie ferie ferie
Da var siste dag av sommerjobben kommet og en uke med fri venter meg.
Late dager skal det bli svært late dager.
Turen nordover starter i dag på nattoget. Deretter blir det noen dager hos mamma med stikkturer innom til pappa der minste søstren har bursdag tenk at hun er 9 år.
Jeg husker enda hvordan vi ventet på henne før hun omsider kom nesten 3 uker på overtid.
Man opplever vel litt mer av ventingen på en ny brøster når man er 18.
Selv synes jeg ikke det har gått så lang tid og at jeg ikke har fått gjort så mye på disse 9 årene. Hun har levd en tredjedel av mitt liv nå etter dette kommer hun stadig til å komme nærmere meg i alder.
Så håper jeg vi får tatt oss en tur lenger nord til hytta hvis det er fin vær for ingenting slår et svaberg og sol.
Solskinns håp for neste uke
Late dager skal det bli svært late dager.
Turen nordover starter i dag på nattoget. Deretter blir det noen dager hos mamma med stikkturer innom til pappa der minste søstren har bursdag tenk at hun er 9 år.
Jeg husker enda hvordan vi ventet på henne før hun omsider kom nesten 3 uker på overtid.
Man opplever vel litt mer av ventingen på en ny brøster når man er 18.
Selv synes jeg ikke det har gått så lang tid og at jeg ikke har fått gjort så mye på disse 9 årene. Hun har levd en tredjedel av mitt liv nå etter dette kommer hun stadig til å komme nærmere meg i alder.
Så håper jeg vi får tatt oss en tur lenger nord til hytta hvis det er fin vær for ingenting slår et svaberg og sol.
Solskinns håp for neste uke
torsdag 12. august 2010
Bla bla bla
Vet jeg vet tre innlegg på en time etter at jeg ikke har skrevet noe på 14 dager.
De to foregående innlegene er sånt jeg skrev for og tømme hodet litt.
Nå kommer en liten skravle blogg.
I dag har jeg hatt fri slappet av og nyt livet. Har arbeidshelg til helgen så er godt å lade bateriene godt. Tok blant annet et langt bad i dag hadde i badeolje så nå er jeg godt smurt. Leverte søknad på deltidsjobb og gikk på biblioteket en tur. Der lånte jeg bøker av Emlyn rese og Josie Loyd de skriver chick lit bøker eller som det kalles på norsk husmor porno. Altså ikke bøker du lærer noe av, men alt trenger ikke å være nyttig her i verden. Trøster meg litt med at de i det minste er på engelsk.
Videre kan jeg skryte av at jeg i forige uke leste et fakta verk. Jeg leste da boken Kathe, altid bodd i Norge så for meg at dette skulle være en bok ala Anne franks Dagbok det viste seg dessvere at dette var en biografi om en ung jente som ble deportert fra oslo og henrettet under krigen da hun var jødisk.
En så trist det er at så mange led denne skjebnen føler jeg ikke at de ble spesielt levendegjort. Ellers går nå dagene Søndag er jeg ferdig med sommerjobben og drar nordover til mamma og hennes lille hvalp Pippi den jorbær stjelende flat.
Mamma satt og slappet av da hun ble mistenksom siden Pippi ikke hadde vist seg på en stund så hun gikk for og se etter henne da fant hun hvalpen i jorbær bedet sittende mens den spiste.
Ellers biter hvalpen litt i klær og gjemmer seg bak sofaen når den blir iretesatt dette er også hvor den går når støvsugeren kommer fram.
Hun har havnet i vannet fra brygga om hun ramlet eller om hun prøvde og gå på vannet er ikke avklart, men hun er litt mer skeptisk til vannet nå.
Jeg har hørt mye om denne fantastiske hunden uten å ha møtt henne så dette er et bekjentskap jeg gleder meg til og gjøre.
Ellers har jeg funnet et dyr som jeg syntes var underskjønt en kaningis var egentlig en jordsvinbaby, men jeg likte navnet kaningris bedre så neste gang jeg skal på ferie skal jeg se om det går an å få sett dette dyret elller dets innhengning i en stor dyrehage som behandler dyra så bra at jeg syns det er greit og støtte opp om deres dyrehold. Er mye rart ute og går kommer aldri mer til og bruke penger på aligator parker i hvertfall dyremishandling er fælt særlig når det skjer framfor folk som ville se dyr rart at dyreparker som gjør sånt får love og holde på
Rare ting man får høre.
Når man har mistet er det få som helt vet hvordan man skal snakke til deg.
Er garantert skyldig i det samme selv.
Først må jeg nevne at alt selvsagt oppleves mye mer krenkende og fælt da man er veldig veldig hormon påvirket og kanskje litt uforholdsmesig lei seg.
Etter å ha googlet det meste om svangerskap og hvor langt Frøet som jeg kalte embryoet var kommet. Jeg vet dermed at det kunne ikke høre ikke se ikke bevist velge og bevegge kroppsdeler det var kommet så langt at muskler skal ha beveget seg hvem vet om de gjorde det eller ikke det var tross alt noe feil med. Kortsagt dette var ikke noe lite meneske som lå der inne og tenkte og følte og bare trengte og vokse til rett størelse. Ser at enkelte abort motstander påstår at det er tilfellet. Nå må det jo inrømmes at jeg selv synes at selvbestemt abort er altfor lettvint tilgjengelig og at norske myndigheter skulle delt ut gratis p-piller, p-staver og annet som gjør prevansjon lettere tilgjengelig. Samt tatt betalt for selvbestemt abort.
For meg fremstod dette lille embryoet som min unge ikke fordi jeg kunne føle den på noe vis, men fordi jeg viste det var der. Hodet mitt hade fylt seg med bilder av hvordan den kunne komme til og være undringer om det var gutt eller jente.
Ting man får høre rett etter tapet:
Den var nok sikkert syk/ vær glad du mistet istedet for og få et sykt barn. Virker som en ganske gjengse oppfatning. Jeg vil selfølgelig ha friske barn alle vil jo det, men tanken på at denne kunne være syk var ikke noe som hadde streifet meg dermed er det to ting jeg må finne meg i det at jeg ikke lenger er gravid og at fosteret var sykt.
Her kommer ***** og hun tar det hardt. Sykepleieren som fulgte meg opp på avdelingen der medisin skulle tas og ventingen på at embryoet skulle komme ut skulle skje. Er det uvanlig og bli lei seg når de ikke finner hjerteslag?
Sykepleieren som tok i mot oss og fikk denne beskjeden sa Selfølgelig gjør hun det så noen er litt mindre imune mot det at folk mister en andre.
Min kjære fikk høre at det var nok best sånn siden vi studerer.
Ellers møtter man faktisk utrolig mye støtte er utrolig mange som har mistet viser det seg når man selv mister.
Men skulle dere noen gang komme i kontakt med noen som har mistet vær så snill ikke prøv å si noe om at det var best sånn. Jeg vet dere bare mener å trøste, men når dere ikke vet hva dere skal si prøv heller å si stakkars og gi en klem det meste virker sårende. Er dere nære venner av den som mister og dermed forventet at dere skal være der la henne snakke om det hvis hun vil. Lei filmer filmer som er utelukkende positive her er fellene mange. Bambi faren blir skutt, sex og singeliv Charlotte er ufrivilig barnløs og Miranda tar nesten abort Carrie har tatt abort altså ingen god film når det meste får deg til å gråte. Bare slaåå av snakk når dette skjer naturlig ikke prøv å tving fram noen samtale det er veldig mye som surer rundt i hodet så tankeløse glad filmer er et must. Ikke vær utålmodig det er ikke bare fordi det gjør fysisk vondt at vi får en ukes sykemelding når vi mister jeg kunne altids ha jobbet med slike smerter det er det sykiske som tar på.
Håper ingen noen gang får bruk for disse rådene men jeg ville ut med dem
Er garantert skyldig i det samme selv.
Først må jeg nevne at alt selvsagt oppleves mye mer krenkende og fælt da man er veldig veldig hormon påvirket og kanskje litt uforholdsmesig lei seg.
Etter å ha googlet det meste om svangerskap og hvor langt Frøet som jeg kalte embryoet var kommet. Jeg vet dermed at det kunne ikke høre ikke se ikke bevist velge og bevegge kroppsdeler det var kommet så langt at muskler skal ha beveget seg hvem vet om de gjorde det eller ikke det var tross alt noe feil med. Kortsagt dette var ikke noe lite meneske som lå der inne og tenkte og følte og bare trengte og vokse til rett størelse. Ser at enkelte abort motstander påstår at det er tilfellet. Nå må det jo inrømmes at jeg selv synes at selvbestemt abort er altfor lettvint tilgjengelig og at norske myndigheter skulle delt ut gratis p-piller, p-staver og annet som gjør prevansjon lettere tilgjengelig. Samt tatt betalt for selvbestemt abort.
For meg fremstod dette lille embryoet som min unge ikke fordi jeg kunne føle den på noe vis, men fordi jeg viste det var der. Hodet mitt hade fylt seg med bilder av hvordan den kunne komme til og være undringer om det var gutt eller jente.
Ting man får høre rett etter tapet:
Den var nok sikkert syk/ vær glad du mistet istedet for og få et sykt barn. Virker som en ganske gjengse oppfatning. Jeg vil selfølgelig ha friske barn alle vil jo det, men tanken på at denne kunne være syk var ikke noe som hadde streifet meg dermed er det to ting jeg må finne meg i det at jeg ikke lenger er gravid og at fosteret var sykt.
Her kommer ***** og hun tar det hardt. Sykepleieren som fulgte meg opp på avdelingen der medisin skulle tas og ventingen på at embryoet skulle komme ut skulle skje. Er det uvanlig og bli lei seg når de ikke finner hjerteslag?
Sykepleieren som tok i mot oss og fikk denne beskjeden sa Selfølgelig gjør hun det så noen er litt mindre imune mot det at folk mister en andre.
Min kjære fikk høre at det var nok best sånn siden vi studerer.
Ellers møtter man faktisk utrolig mye støtte er utrolig mange som har mistet viser det seg når man selv mister.
Men skulle dere noen gang komme i kontakt med noen som har mistet vær så snill ikke prøv å si noe om at det var best sånn. Jeg vet dere bare mener å trøste, men når dere ikke vet hva dere skal si prøv heller å si stakkars og gi en klem det meste virker sårende. Er dere nære venner av den som mister og dermed forventet at dere skal være der la henne snakke om det hvis hun vil. Lei filmer filmer som er utelukkende positive her er fellene mange. Bambi faren blir skutt, sex og singeliv Charlotte er ufrivilig barnløs og Miranda tar nesten abort Carrie har tatt abort altså ingen god film når det meste får deg til å gråte. Bare slaåå av snakk når dette skjer naturlig ikke prøv å tving fram noen samtale det er veldig mye som surer rundt i hodet så tankeløse glad filmer er et must. Ikke vær utålmodig det er ikke bare fordi det gjør fysisk vondt at vi får en ukes sykemelding når vi mister jeg kunne altids ha jobbet med slike smerter det er det sykiske som tar på.
Håper ingen noen gang får bruk for disse rådene men jeg ville ut med dem
Hormoner er rare dyr.
I dag er det 5+2 uker siden jeg mistet.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.
Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.
Etter den første uken der jeg gråt hypig roet det seg i en uke helt frem til mensen kom.
Deretter har jeg oppdaget at jeg er svært emosjonell for tiden.
Enkelte dager er det så jeg knapt kan lese avisen uten å begynne å bli sutrete.
Mensen kom jo 3+2 uker etter at jeg mistet og var med det naturens klarsignal til at vi kunne begynne på an igjen. Dagen i dag er altså det som må antas å være eggløsnings dagen. Derfor har vi hekket hverdag denne uken bortsett fra i går da gubben var for slitten.
At folk må flytte og ha dugnad akkurat mens jeg har eggløsning kan jeg ikke skjønne.
Vurderte og skjenne på dem bortsett fra at det er bare søstra som vet om denne altoppslukende hekkingen.
Trur kroppen min har gått inn i innbilt svangerskap for tiden. De kviselignende greiene som dukker opp for at babyen skal få bedre tak på brystet når det begynner å die om 9 månder er dukket opp. Forige gang duket de opp i uke 3 en uke etter at fosteret ble skapt denne gangen har de vært her siden uke en altså en uke før det i det helle tatt finnes noe. I tilleg har jeg morgenkvalme og svimmelhet. Dette dreier seg enten om en svært forviret kropp. Eller et virus siden det er altfor tidlig med gravid symptomer. I forhold til hvor lenge vi var avholdne kunne jeg vært i uke 4 hvis en slu liten svømmer hadde hoppet forbi gummien. Hvis man skal telle fra vi sluttet med beskytelse grunnet at mensen kom og vi dermed hadde klarsignal kan jeg hvis egget har kommet litt tidlig være i uke 3, men mest sannsynlig er det jo at jeg enten ikke er gravid elelr i uke to altså dagen der svømmer og egg møtes og danner min spire.
Bassert ut fra disse fakta og to graviditets tester kan jeg altså konkludere med at kroppen er et svær hormon forstyret verk. Disse symptomene sammenfaller også med når jeg begynte å ta kosttilskudd igjen så kanskje kroppen har for mange hormoner og ikke vet helt hva den skal med disse man kan jo gjette, men klokere blir jeg ikke.
Vi har ihvertfall startet igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)