torsdag 12. august 2010

Rare ting man får høre.

Når man har mistet er det få som helt vet hvordan man skal snakke til deg.
Er garantert skyldig i det samme selv.
Først må jeg nevne at alt selvsagt oppleves mye mer krenkende og fælt da man er veldig veldig hormon påvirket og kanskje litt uforholdsmesig lei seg.
Etter å ha googlet det meste om svangerskap og hvor langt Frøet som jeg kalte embryoet var kommet. Jeg vet dermed at det kunne ikke høre ikke se ikke bevist velge og bevegge kroppsdeler det var kommet så langt at muskler skal ha beveget seg hvem vet om de gjorde det eller ikke det var tross alt noe feil med. Kortsagt dette var ikke noe lite meneske som lå der inne og tenkte og følte og bare trengte og vokse til rett størelse. Ser at enkelte abort motstander påstår at det er tilfellet. Nå må det jo inrømmes at jeg selv synes at selvbestemt abort er altfor lettvint tilgjengelig og at norske myndigheter skulle delt ut gratis p-piller, p-staver og annet som gjør prevansjon lettere tilgjengelig. Samt tatt betalt for selvbestemt abort.
For meg fremstod dette lille embryoet som min unge ikke fordi jeg kunne føle den på noe vis, men fordi jeg viste det var der. Hodet mitt hade fylt seg med bilder av hvordan den kunne komme til og være undringer om det var gutt eller jente.

Ting man får høre rett etter tapet:

Den var nok sikkert syk/ vær glad du mistet istedet for og få et sykt barn. Virker som en ganske gjengse oppfatning. Jeg vil selfølgelig ha friske barn alle vil jo det, men tanken på at denne kunne være syk var ikke noe som hadde streifet meg dermed er det to ting jeg må finne meg i det at jeg ikke lenger er gravid og at fosteret var sykt.

Her kommer ***** og hun tar det hardt. Sykepleieren som fulgte meg opp på avdelingen der medisin skulle tas og ventingen på at embryoet skulle komme ut skulle skje. Er det uvanlig og bli lei seg når de ikke finner hjerteslag?
Sykepleieren som tok i mot oss og fikk denne beskjeden sa Selfølgelig gjør hun det så noen er litt mindre imune mot det at folk mister en andre.

Min kjære fikk høre at det var nok best sånn siden vi studerer.

Ellers møtter man faktisk utrolig mye støtte er utrolig mange som har mistet viser det seg når man selv mister.

Men skulle dere noen gang komme i kontakt med noen som har mistet vær så snill ikke prøv å si noe om at det var best sånn. Jeg vet dere bare mener å trøste, men når dere ikke vet hva dere skal si prøv heller å si stakkars og gi en klem det meste virker sårende. Er dere nære venner av den som mister og dermed forventet at dere skal være der la henne snakke om det hvis hun vil. Lei filmer filmer som er utelukkende positive her er fellene mange. Bambi faren blir skutt, sex og singeliv Charlotte er ufrivilig barnløs og Miranda tar nesten abort Carrie har tatt abort altså ingen god film når det meste får deg til å gråte. Bare slaåå av snakk når dette skjer naturlig ikke prøv å tving fram noen samtale det er veldig mye som surer rundt i hodet så tankeløse glad filmer er et must. Ikke vær utålmodig det er ikke bare fordi det gjør fysisk vondt at vi får en ukes sykemelding når vi mister jeg kunne altids ha jobbet med slike smerter det er det sykiske som tar på.
Håper ingen noen gang får bruk for disse rådene men jeg ville ut med dem

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar