Der var ferien over.

I nord norge var det sol sol og atter sol helle uken.
Yr hadde meldt overskyet og kulde, men solen sta som den er jaget skyene og fram tittet jeg med solseng og sart hud.
Mandag dro vi opp til grønli grotta og svartisen.
Tirsdag dro vi til Nesna og gratulerte lillesøstren den minste med hennes bursdag håret ble også klipt denne dagen.
Onsdag slappet vi av på solseng og Torsdag dro vi til pappa fredag kjørte vi til hytta og lå på solseng der.
Lørdagen gikk med til å dra til bodø å se min lillebrors nye leilighet som han leier med sin utkårede. Vi så også saltstraumen og luftfartsmuseet siden min kjære ikke hadde vært der enda. Så det er mye å ta seg til i nord. I natt tok vi natttoget tilbake til trondheim og nå er jeg sløv og slapp.
I morgen begynner skolen så blir det spennende og se hvem som enda henger med.
Er veldig stor frafalls rate på dette studiet.

Formen er trøtt. Småkvalm stortsett hver morgen og en hel reke symptomer som kunne gitt håp hadde det ikke vært for at jeg er svært pesimistisk.
Siden symtomene dukket opp før jeg idet helle tatt kunne ha blitt gravid føler jeg at det er kroppen som er litt morsom. Har en stygg følelse av at siden kroppen har innbilt svangerskap så går ikke ting som de skal har foreksempel ikke kjent eggløsningen denne gangen tiltross for at jeg altid ellers kjenner den.
Skulle tro jeg merket disse tingene nå når jeg kjenner etter den.
Torsdag er dagen jeg håper å ikke få mensen så er enda 4 dager til jeg skal kunne stole på at en strek forblir en strek. Tok en i dag og der var det inget og se.
Så er jo bare og krysse fingrene og håpe på det beste.
Emosjonelt sett er det mye rart ute og rører seg i disse dager.
Som hovedtrekk har jeg disse 2 følelsen håp og mistru.
Først har man håpet om at jeg skal bli gravid.
Så har man min manglende evne til og tro at det kan gå på første forsøk denne gangen.
Så er det skrekken for at jeg skla bli gravid, men miste.
Så er det det at oddsen for og miste to ganger på rad er mindre det skjer med noen, men langt fære enn de som mister en gang så sjansen for at alt går fint neste gang er stor. Vet dette, men synes det er vanskelig å tro på.
Så er det skrekken for at jeg skal få depresjoner når jeg får baby jeg vet jo at jeg har lyst på baby, men etter at det gikk så galt for Frøet kjenner jeg smått skrekken for at jeg skal bli slik som noen av disse damene som er flinke med andres barn, men ikke sitt eget.
Jeg vet jo at folk flest får barn selv om ikke alt går så lett og vakkert som i disse familie filmene og at folk flest er fornøyde. Så alt dette er bare tull fra en litt forviret kropp.

Skulle det vise seg at jeg har hatt flaks og at min kjære traff egget jeg ikke merket er jeg nå i uke 4 for de som teller det etter påbegynte uker. Evt er jeg i uke 3+3 det er enda 4 dager igjen til en negativ test bety r at det ikke blir noe denne uken. embryoet vil ha tre lag og være kjønsbestemt og se ut som to klumper som henger i hopp. En så lite og uviktig noe sånt kan virke er det allerede omsluttet av mine håp om at det skal være der og jeg har småsnakket litt mot magen. Det er enda 4 månder til hørselen vi være utviklet, men det er jo lov å rette så mye positive tanker man kan ned til den man håper er der.
kos dere folkens og kryss fingrene og kryss fingrene