Siden jeg har følt meg litt snodig i det siste.
Trøtt og slapp med hodepine og melk i høyre bryst var jeg jo hos legen denne uken.
Vel det var vist ikke uvanlig å ha det sånn etter å ha mistet hun mente faktisk det ikke var så lenge siden.
Jeg syns jo 12 uker er ganske mye, men det er vel bare meg.
Så ble jeg sent for å ta blodprøver jeg har jo ellers en prøvetakers drøm av noen blodårer og har bestandig syntes det var ironisk at venner med sprøyte skrekk bestandig blir utsatt for disse som bommer.
Denne gangen dog stakk hun og fikk veldig lite blod til å strømme mot prøveglaset.
Da ble hun sittende og vrikke på sprøyten for å prøve å få mer blod.
Etter to glass ga hun opp og stakk meg i andre armen.
Denne vriingen var litt ubehagelig hun skulle bare ha innsett at hun hadde bommet og skiftet arm med engang syns nå jeg.
Skjønner jo at folk blir litt skeptisk hvis sånt skjer jevnlig.
Legen imponerte meg heller ikke stort denne gangen.
Midt i min utreddning om hvor rar mensen hadde vært de siste månedene spurte hun meg om jeg var gravid.
Da jeg sa at jeg mista jo sist jeg var hos henne klikka ho litt på tastaturet og fikk opp at det var en missed abortion. Hvorfor masser de sånn på aat jeg ikke vet hvor journalen min er når hun ikke engang hadde giddet å ta seg to sekunder til å sjekke det lille som er i journalen min før jeg kom?
Jeg og min kjære har bestemt oss for å ta en måneds pause fra prøvinga siden jeg da rekker å gjøre ferdig andre året før jeg må ut i permisjon.
Hvordan det kommer til å gå gjenstår å se siden vi ikke klarer å holde oss unna hverandre og ikke orker å kjøpe kondomer heller.
Forskjellen blir vel at vi sier vi ikke prøver, men fortsetter som før.
Men som min kjære så vi blir ikke så veldig lei oss hvis vi blir gravid denne måneden.
I November skal jeg kanskje passe mamma's skjønne lille hund.
Den begynner vist å bli ikke så rent litten og stadig mer full av fannskap for hver dag som går.
Jippi det er helg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar