Trøtt, lei og nervøs

Siden skolen startet har jeg vært flink å gå til skolen hver dag, trudde jeg skulle bli piggere av det, men jeg er generelt slapp for tiden.
Nå er det under en uke til jeg enten har mensen igjen eller tisser på en pine.
Før har jeg alltid kjent på kroppen hva som skjer ondt i ryggen 14 dager før mensen eggløsning. Tunge bryster og hyper mensen. Nå nå er det stille leken fra kroppen. Så eggløsnings symptomer, men nå er det stilt verken mens muring eller gravid symptomer kroppen blinker litt med lysa i begge retninger i flekkene. Dessvere ingenting som kan tolkes entidig. Kanskje jeg rett og slett har sett meg blind etter symptomer slik at jeg har mistet evnen til å lese kroppen.

Nå er det stor kampanje mot drikking i media ser jeg. Jeg så at de personene vg hadde fått inn for å utale seg mente at hvis man på død å liv måte drikke så burde man gjøre det før man kunne være befruktet. Så der har jeg jo mitt sånn delvis forsvart, men de sa også at barnefaren burde avstå fra alkohol i prøve perioden. Mener de da at jeg skal drikke første halvdel av syklusen altså når jeg har mens og fram til eggløsning. Mens min kjære skal drikke etter befruktning fram til ny menstruasjon. Vet ikke hvorfor drikking plutselig er så viktig engang. Før vi prøvde drakk jeg og min kjære kanskje engang i måneden. Nå som jeg helst bør avstå fra drikking fokuserer jeg på den som bare det. Ellers så jeg de henviste mye til helsedirektoratetessider der var jeg mye og leste før jeg mistet var en fin og forståelig brosjyre. Er litt rart at jeg skal fokusere så mye på dette jeg er jo bare på min andre prøve periode det føles som flere på grunn av Frøet. Vet jo at mange prøver i mange år uten engang en eneste positiv test.

Er så mange som mener at jeg i det minste vet jeg kan bli gravid, men for meg føles det enda så utrolig rart at positiv test i mai ikke betyr barn i februar.
Enten det er mensen eller Spire så må det nevnes hormonene er tilbake med trang til gråting på rare tidspunkt. Før jeg mistet var det aldri et problem, men 3 sykluser etter må det sies jeg gråter i uken før mensen. Pessimisten i meg dukker opp og jeg ser for meg alt som kan gå galt. Vet ikke om noen leser denne lille sutre bloggen min.
Føler ihvertfall at det er litt greiere og sutre her til en hvit fin side en det er å sutre overalt i virkeligheten regner med at hvis noen andre en nære venner/familie leser dette er det fordi de kanskje går gjennom noe lignende.

Ellers er det snart helg, helg, helg da skal jeg slappe av så kraftig at jeg setter ny rekord i lav hvile puls. Har fortalt min kjære at vi ike skla gjøre noe denne helgen, men nå som den nærmer seg savner jeg folk igjen så man får se tenkte jeg skulle vente og se om noen andre foreslo noe forMin kjære syns det er så gøy at jeg alltid vil invitere til noe når helgen kommer, men er dønn lei folk på søndag.