Mamma skal skaffe seg hund

To innleg på under 5 minuter vil så gjerne gjøre denne bloggen til noe annet enn bare ett sutre sted. Så la meg fortelle at mamma skal kjøpe seg hund. Hun har lenge snakket om at hun vil, men at det er ikke bare bare og kjøpe en hund når du reiser mye og jobber mer. Nå har hun bestemt seg og siden i april i år har det kommet linker i hytt og gevær med bilder av søte flat coated valper og deres foreldre. Så var det noen som foreslo lagotto til mamma vi så og vi så på disse før mamma bestemte seg for at nei flat måtte det bli for flat hat vi altid hatt. Deretter har hun satt seg på ønskeliste. Første kullet hun ville ha tispe fra viste det seg dessvere at hunden hadde gått tom. Deretter fikk hun satt seg opp på ønskeliste på en hund som hadde fått, men de var usikre på om de skulle ha en selv så der måte hun vente lenge på svar. En hvalp kunne hun få fra en oppdriver som mamma etter litt snoking rundt i hunde miljøet bestemte seg for at drev for mye med utsende og for lite med brukskvalitetene på hund. Deretter ble det stilt en stund før hun fikk tilslag på en leverfarget tispe, gleder meg slik til å se den lille hvalpen. Nå tilspiser det seg her
de som ikke kunne bestemme seg for å selge en tispe har bestemt seg for at mamma kan få kjøpe den nå. Denne hunden er leveringsklar tidligere er sort slik hun helst vil ha og oppdreterne kjenner oppdretern vi kjøpte hunden vi hadde når jeg var liten fra.
Mamma er selvsagt i tvil nå jeg syns slike vinglepettere fortjener å jobbe litt for og få solgt, men når så mange kull i år er utsolgt for tisper er det vel ikke sansynlig at det skjer uansett.

Gleder meg nå kjempemye til og se den lille hvalpen. Hvalper er så søte med store føtter og ingen kropps kontroll de er altid glade ogh alle som noen gang har hatt en hund vet at her er en tålmodig lytter. For de som ikke vet hvor glad jeg er i hunder la meg ilustrere i mine første år boken har mamma skrevet mine første ord i den rekkefølgen de ble sagt. Mamma, Toya, Pappa som du ser var det et navn som kom før pappa, men etter mamma dette var hunden til bestemor og bestefar klarer ikke å huske hvordan denne hunden var, men det sies at vi var bestevenner.
Etter mange års mas fikk vi oss omsider hund når jeg var 8 Laika het den og den gjorde en oppvekst med få venner lettere. Vi gikk turer eller så på tv når jeg gikk på ungdomskolen og mamma reiste mye var det meg og Laika mange sier hunder ikke er meneskelige vel menesker er heller ikke hunder. Denne hunden hadde sjel var noe trist og leit satt hun altid der med ørene ned og så ut som hun hørte etter hun reagerte aldri feil med kroppspråket hun var trøstende og dyttet nesen mot deg for å utrykke støtte. Selvsagt sa hun aldri noe og for det meste var det nok bare stemmeleiet hun forstod. Vi to trente agility og lydighet slik mamma hadde begynt med og jeg overtok. Vi gikk turer jeg lo og hun logret. Personlighet kunne noen å en hver se at det hadde denne hunden mye av. Hadde man handlet måtte man ha en liten ting hun kunne bære da var halen strak og naken rett hele kroppen sa se på meg jeg jobber jeg er flink jeg er stolt, hadde man ingen ting hun kunne bære lusket hun ca halv metern bak hælene med halen ned og nesa senket. Vi trenger vel alle og føle oss nytige.
Ikke bare var hun hjelpsom hun var arogant, Vi lot henne som regel gå i fri ved fot altså uten bånd og fy og fy. Dette førte jo ofte til fremmede menesker som bøyde seg ned og sa hei og ville klappe hennes reaksjon på disse meneskene var altid og se på meg eller mamma det var klart hun kunne hilse, men først skulle hun se om vi gjorde det for man hilsr jo tross alt ikke på hvem som helst.

Så nå venter vi på ny hund det er mange år siden mamma hadde hund nå laika døde av alderdom for 5 år siden og savnet har hun vært. Jeg lurer fælt på hvem denne nye hunden blir for ingen hunder er jo like, men glade i den det blir vi nok uansett. Ha en voffende fin dag folkens.