Lørdag 10.09 oppdaget jeg rosa utflod i 14 tiden og ble umidelbart oppspilt og tenkte nå begynner det.
Gikk tur med min kjære som plannlagt fikk kun 2 kynnere på den times turen og tenkte er nok en stund til enda når jeg ikk får mer kynner enn som så. Ryggen derimot verket kjentes rett og slett ut som gangsperr i musklene i korrsryggen. Slappet deretter av på sofan til midagstid da et vennepar kom på filmbesøk vi så passende nok Due Date (typisk hysterisk amerikansk komedie.) Snakket med mamma i 20 tiden og nevnte blodslimet og ryggondten til henne fikk beskjed om fra henne om å pakke fødebagen. Den var alt klar. Kl ca 21-22 kjente jeg første takket i ryggen. Nevnte ikke dette, men jeg og jenten i venneparet dro på kinoen og kjøpte smågodter der siden det var det eneste jeg hadde lyst på. Jeg kjøpte også 2 bokser med urge intens til min kjære da jeg mistenkte at han ikke kom til og få mye søvn den natten.
Når vi kom hjem satte jeg meg ned å laget spilleliste til iPoden da jeg hadde en tanke om at musikk kom til å være viktig under fødselen. Min kjære og venneparet satt å så en ny fil halveis inn i filmen oppdaget de at jeg satt og timet rier å ble litt oppspilte. Kl 12 dro de hjem jeg ringte til føden å fortalte at riene var med 3 minuters mellom rom når jeg satt og 8 minutters mellomrom når jeg lå. Fikk beskjed om å slappe av til riene kom med 3 minuters mellomrom mens jeg lå så da jaget jeg min kjære i seng å fortsatte å ta tiden på riene selv. Smart not.
Jeg oppdaget at riene kom oftere, men varte kortere og gjorde mindre vondt hvis jeg vandret enn når jeg lå.
Kl 4 var riene såpass smertefulle selv om de var langt mellom så da dro vi ned på føden for en sjekk. Selv om det hørtes ut på telefonvakten på føden som hun trodde det var bortkastet.
På føden ble det konstantert at livmorhalsen var helt utflatet og en cm åpning. Så ble frekvensen på riene og hjertefrekvensen på babyen målt, mens jeg måtte trykke på en knapp for hvert spark.
Hjertefrekvensen og riene var fine, men hun syntes det ble sparket lite så hun ville prakke på meg iskald saft. Jeg ba om te istedet da vi tross alt hadde blitt kjent med lille baby glad i te i løpet av de månedene vi hadde kjent spark. Sukker gjesp ikke interessert, men te da danser magen.
Tru meg det virket. Riene mine dabbet av etter at jeg hadde ligget der en stund, så jeg fikk velge om jeg ville dra hjem eller ha sånn venterom til jeg kunne få fødestue jeg valgte å være der. Fikk tilbud om smertestillende men, takket nei til det .Fikk istedet en varm rispose. Deretter travet jeg lystig rundt på rommet vårt fra 5 til 7 da jeg var så trøtt og slitten etter å ha døgnet at jeg la meg å prøvde å sove i ri pausene. Duppet litt av og da gikk selfølgelig vannet. Så da tilkate vi jordmoren som var godt fornøyd med at jeg ikke kastet bleien vannet gikk i, men tok vare på den for inspeksjon vannet var fint så da kunne jeg få vannfødsel hvis jeg ville, men vi måtte enda vente en stund på fødstue siden vi ikke var kommet inn i aktiv fase enda. Jeg travet litt mer da det nå var enda mer smertefult å ligge under riene. Her kom det en solid dose oppkast etterfulgt av opplevelsen av at min favoritt juice smakte ren sitron. Ble vannflaske på meg resten av tiden. kl 8 fikk vi frokost (spiste to biter av denne som jeg så kastet opp.), ny jordmor og en sjekk da var vi oppe i 2 cm åpning og jeg kjente luften gikk litt ut av meg Over at jeg enda var i latensfasen. Min kjære dro da får å flytte bilen siden gratisparkeringen på natten da tok slutt og vi nå viste at jeg ikke kom til å bli sendt hjem.
Han hentet kameraet vi hadde glemt og varmeflasken min da risposene hadde rett temp i ca 5 minuter av gangen. Mens jeg lå og prøvde å sove i riposene da fikk jeg melding bådde fra bestevenninen min å min kjære om at han ble litt sen når jeg nesten var sovnet. Deretter kom jordmoren inn og fortalte at jeg snart skulle flytte så jeg pakket sakene mine mens jeg ventet på min kjære. Han var vist i litt fødselståke han og for han sendte melding til min mor om at han hadde parkert når hun skrev for å spørre hvordan det gikk. Da ringte hun gitt i litt engstelse.
Minuter etter at han kom inn flyttet vi over på fødestue da var kl 11 og jeg hoppet i karet. Det duppet jeg av en gang. Mens min kjære prøvde å rigge til musikk så da ble jeg redd for å drukne. iPoden min hadde vist død av å bli endret på så vi endte med å høre på wimp fra macen.
Kl 12 kom jeg opp av karet da sa jeg at hvis jeg ikke var kommet i aktiv fødsel enda ville jeg ha smertestillende så jeg kunne sove. Jordmora så tvilende på meg og lurte på om jeg trudde jeg klarte det. Hun konstanterte deretter 3,5 cm åpning og aktiv fødsel så oppi karet bar det med meg, men vannet ble kjølt litt ned da det hadde vært for varmt. Hjertelyd hadde alikavel vært fin.
Jeg holdt ikke ut så lenge i karet før jeg ville opp å få smertestillende så da ble det lyst gas å deretter ble det morsomt.
De første riene var jeg ikke helt overbevist, ble rett å slett litt småparanoid å beskyldte lystgassen for å gjøre at riene kom tettere slik at jeg ikke fikk slappet av. I tillegg laget den en ordentlig plagsom metalisk lyd I tilleg til at jeg hyperventilerte å ble kvalm musikk ble også veldig plagsomt her, da fikk jeg beskjed om å holde lystgass masken mot nesen dette funket fint. Jeg vet jeg spydde litt på min kjære på et punkt å plutselig var kl 14 å jeg hadde 8 cm åpning. Jeg begynte å rote med tiden å fikk ordentlig Groundhog day følelse som jeg snakket om i settingen en stargate episode denne episoden snakket jeg om i hvertfall fem rie pauser. Min kjære ble behørlig instruert om å fortelle meg klokkeslett at han viste om ground hog day og hvor langt vi var kommet hver gang jeg kom ut av en ri. Dette gjorde han også det hjalp litt på hvor desorienter jeg følte meg.
Han satt også på msn under fødselen da det ikke avr mye for han å gjøre så jeg drev å spurte han hva en kompis av oss gjorde siden jeg viste de snakket i lag. På et punk fikk jeg beskjed om at vedkommende var gått til middag. Neste ri pause spurte jeg hvorfor vedkommende spiste middag kl 14 på dagen. Jeg ble også spurt om det var greit med en medisinstudent dette sa jeg ok til, men medisinstudenten kom aldri så jeg spurt etter denne i noen ri pauser. Hvor var vedkommende hadde jeg møtt vedkommende osv osv. Det kom på et tidspunkt inn en person da hjertelyden på babisen hadde droppet til 80, Hjertelyden tok seg opp, men jeg sverget på at jeg hadde sett denne personen før. Deretter fikk jeg trykketrang som jeg motarbeidet til 1000. Ble sjekket å fikk beskjed om 9 cm åpning deretter tappet de i karet å sa at lystgassen ikke kom til å virke noe mer så jeg kunne hoppe i karet hvis jeg enda ville ha vannfødsel så da ventet jeg på neste ri når ri pausen kom sprintet jeg over i karet. Min kjære spurte om jeg ville ha trappen for å komme meg opp i karet, men jeg var allerede i karet da. Var livredd for å få en ri mens jeg sto. I karet var det deilig. Jeg slappet av å fikk lengre pauser trykke trangen avtok litt. Det kom en ny jordmor for vaktbytte de diskuterte om jeg begynte å bli slitten å fikk meg til å drikke energidrikk det gjorde sussen. Ene jordmoren gikk hjem og den andre jordmoren ga meg lov til å trykke. Jeg følte egentlig at jeg ville bæsje så dette prøvde jeg på hører om mange som ikke vil trykke fordi de ikke vil bæsje det var ikke meg. Jeg var sikker på at jeg hadde en kjempebæsj på vei og at alt ville bli bedre hvis jeg bare ble kvitt den. Så jordmoren plukket bæsj og vasket meg i rumpen. Til hun mente babyen var lang nok ned så kom det en jordmor til og en barnepleier. Jeg snudde meg de sjekket etter hver ri hjertelyd på babisen. Deretter trykkte jeg det jeg var god for i noe som føltes som en evighet. Begynte å bable om mer lystgass spydde jordmora i ansiktet. Tok spentak med kneet mot tappekranen på badekaret. Forsto ikke hvorfor de på død og liv mente det måtte være vondt. Kjente at noe begynte å skje å var sikker på at snart måtte hodet være ute, men det tok enda lang tid syntes jeg.
Så var hodet plutselig i åpningen å jeg prøvde å presse uten ri, men jordmoren avslørte meg og ba meg la være men han kom på neste ri tror jeg. Det går litt i sur. Han ble i hvertfall lagt opp på brystet mitt og det ble konstantert at det var en gutt. Syntes det tok langtid før han skrek for det gjør de vist ikke når de fødes i vann. Deretter klipte den stolte far navlestrengen å gikk å satte seg i en stol mens jeg fikk ut morkaken.
Fikk noen sting utvendig ble da spurt om jeg hadde høy smerteterskel siden jeg ikke skrek ut av bedøvelsessprayen deretter fikk jeg gutten til meg å jeg puppet han i to timer.
Har etterpå fått høre at 5 timer aktiv fødsel er kjapt for en førstegangsfødende. Syntes ikke det føltes så kjapt når jeg skal ha nr 2 tar jeg to pa
Jordmødrene diskuterte at jeg hadde hatt spontan vannavgang dette hørte min kjære skjevt å kjeftet på dem for at de snakket om spontan abort mens jeg fødte for det passet seg ikke der å da.
Jeg syns ikke det er mye spontant med vannavgang etter noen timer med latensrier altså vi vet alle at det kommer selv om det ikke er framprovosert. Syns ei heller at en fødsel i uke 39 er videre spontan.
Min kjære var imponert over at jeg bare så au 2 ganger under fødselen å ikke skrek ut. Jeg husker at jeg klynket.
Jge husker at jeg sa mye rart i lystgass russ så nestegang vil jeg ha båndopptaker med meg.
Alt i alt syns jeg fødselen var en fin opplevelse å hadde fødsel vært det verste med å være gravid kunne jeg stilt som surogatmor. Kvalmen i 9 månder derimot er en dealbreaker skal jeg gjennom noe sånt så skal jeg ha ungen å.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar