Som en ivrig vordende mor har jeg flakset rundt på diverse svangerskaps forum og blitt litt lettere nett kjent med diverse folk.
En av disse folkene som jeg atpåtil traff i virkeligheten siden begge venter i september.
Ble søndag lagt inn med fostervannslekkasje siden jeg hadde sett jordmødrene på nrk skjønte jeg jo at dette ikke var ideelt, men siden det trossalt gikk bra på nrk trudde jeg det skulle gå bra for denne dama også og benket meg på nett for å følge med på ferden mot en solskinnshistorie. Sånn ble det ikke gitt hun mistet sin stakkars ufødte jente.
Syns så synd på henne og familien hennes nå. Klarer ikke å forestille meg hvor grusomt dette er tenk å komme 24 uker inn i svangerskapet det er jo dobbelt så langt som tiden til man egentlig skal føle seg trygg.
I god overføringsstil ligger jeg nå å syns at spiralis har bevegd seg lite i dag. Den har bevegd seg litt mndre enn den vanligvis gjør, men jeg har kjent bevegelse. Så er tydligvis bare hjernen min som har snurret seg litt, men akkurat nå syns jeg godt at spiralis kunne slått seg litt hyper. Hvorfor er det ikke en på og av knapp på magen som man kan bruke ved uro? Syns vi burde ha utviklet oss dit hen nå.
Og hvorfor er det slik at når grusomheter rammer andre menesker så fokuserer man plutselig innover i seg selv og kjenner masse rart burde vi ikkke bli mindre ego av sånt som dette istedet for å nesten sette oss inn i deres sko.
Gravid forumet er selfølgelig preget av dette i dag nå vet jeg ikke troen til henne som mistet, men hvorfor må folk altid komme trekkende med Gud når sånt som dette skjer.
Jeg tror generelt ikke på Gud jeg håper avogtil at det skal finnes en hlyere makt som har en plan med alt, men når jeg hører om barnedød og død av ufødte barn. Bekrefter det bare min tro på at det ikke kan finnes en kjærlig allmektig Gud som bestemmer alt som skal skje. I sånne stunder finner jeg det lettere og tru på naturen. Naturen er ikke noe snillere enn hva en eventuel Gud er, men i det minste er det ingen som tilegger naturen noe slags bevishet og mening.
fredag 27. mai 2011
søndag 10. april 2011
Tidlig ultraly=abort?
Begynner å iritiere meg over denne tidlige ultralyd debaten som går i media.
Eller ikke så mye debaten som vinklingen av debaten. Selv om det gis medisinske grunner for denne ultralyd med at man kan oppdage hjertefeil og sykdommer som kan behandles tidlig og slik øke livskvaliteten til det kommende barn. Virker det som om fokuset styres til at flere kan komme til og velge bort downs barn. Nå synes jeg jo det at når noen er levedyktig så burde de få lov og leve, men samtidig så synes jeg jo også det at når det norske lovverk tilater at at man tar abort fram til uke 12 bare fordi man ikke vil ha barn. Så burde man ikke være så kritisk til at folk tar abort grunnet medisinske avik. Har vi først bestemt at abort er greit burde det ikke bli feil bare fordi folk velger bort foster med sykdommer et frisk foster burde jo være like mye verdt som et sykt foster, men mangfoldet skal vist beskyttes. Leser i aftenposten at forslaget om tidlig ultralyd behandles side om side med et om å forlenfe fristen for selvbestemt abort til uke 16. Så da har vel noen bestemt at abort og tidlig ultralyd er sammenhengende. Jeg syns ikke at fristen for selvbestem abort burde forlenges, men jeg vil ønske et vedtak om tidlig ultralyd velkommen fordi dette er første sjanse til og se liv mens livmoren enda er så liten at en doppler kanskje ikke finner noe. Når jeg mistet i fjor sommer avslørte ultrakyden jeg fikk grunnet blødning og bortfall av symptomer et foster som trolig hadde vært dødt en hel uke. Hører skrekkhistorier om folk som kommer til ordinær ultralyd i uke 18 og får beskjed om at det ikke har vært liv siden uke 6. Dette svangerskapet har jeg hørt hjertelyden en gang i uke 16 sett fosteret på ultralyd i uke 12 og 10 i tilleg kjennner jeg det bevegge seg. Hadde jeg bare vært på de vannlige kontrolene man får i forbinndelse med en graviditet ville jeg til nå kun ha fått tatt blod prøve og urin prøve hos lege alt annet ville ventet til etter ordinær ul som er sist i uke 19 for meg. Det vil si det at hvis man ikke kjenner bevegelse så må man vente 16 uker fra man oppdager at man er gravid til man i det helle tatt får bekreftelse på liv. Dette er noe som ville slitt noe enormt på syken min i hvertfall. Derfor syns jeg gravide burde få tilbud om tidlig ultralyd hvor mange som benytter seg av dette og om det blir mer selvbestemt abort av dette kan man heller se på sikt det er uansett opp til hver enkelt å ta avgjørelse om abort. Så kan de mange som går rundt og er redd for at det ikke er liv heller få bekreftet eller avkreftet at alt er som det skal.
Eller ikke så mye debaten som vinklingen av debaten. Selv om det gis medisinske grunner for denne ultralyd med at man kan oppdage hjertefeil og sykdommer som kan behandles tidlig og slik øke livskvaliteten til det kommende barn. Virker det som om fokuset styres til at flere kan komme til og velge bort downs barn. Nå synes jeg jo det at når noen er levedyktig så burde de få lov og leve, men samtidig så synes jeg jo også det at når det norske lovverk tilater at at man tar abort fram til uke 12 bare fordi man ikke vil ha barn. Så burde man ikke være så kritisk til at folk tar abort grunnet medisinske avik. Har vi først bestemt at abort er greit burde det ikke bli feil bare fordi folk velger bort foster med sykdommer et frisk foster burde jo være like mye verdt som et sykt foster, men mangfoldet skal vist beskyttes. Leser i aftenposten at forslaget om tidlig ultralyd behandles side om side med et om å forlenfe fristen for selvbestemt abort til uke 16. Så da har vel noen bestemt at abort og tidlig ultralyd er sammenhengende. Jeg syns ikke at fristen for selvbestem abort burde forlenges, men jeg vil ønske et vedtak om tidlig ultralyd velkommen fordi dette er første sjanse til og se liv mens livmoren enda er så liten at en doppler kanskje ikke finner noe. Når jeg mistet i fjor sommer avslørte ultrakyden jeg fikk grunnet blødning og bortfall av symptomer et foster som trolig hadde vært dødt en hel uke. Hører skrekkhistorier om folk som kommer til ordinær ultralyd i uke 18 og får beskjed om at det ikke har vært liv siden uke 6. Dette svangerskapet har jeg hørt hjertelyden en gang i uke 16 sett fosteret på ultralyd i uke 12 og 10 i tilleg kjennner jeg det bevegge seg. Hadde jeg bare vært på de vannlige kontrolene man får i forbinndelse med en graviditet ville jeg til nå kun ha fått tatt blod prøve og urin prøve hos lege alt annet ville ventet til etter ordinær ul som er sist i uke 19 for meg. Det vil si det at hvis man ikke kjenner bevegelse så må man vente 16 uker fra man oppdager at man er gravid til man i det helle tatt får bekreftelse på liv. Dette er noe som ville slitt noe enormt på syken min i hvertfall. Derfor syns jeg gravide burde få tilbud om tidlig ultralyd hvor mange som benytter seg av dette og om det blir mer selvbestemt abort av dette kan man heller se på sikt det er uansett opp til hver enkelt å ta avgjørelse om abort. Så kan de mange som går rundt og er redd for at det ikke er liv heller få bekreftet eller avkreftet at alt er som det skal.
onsdag 6. april 2011
Nå skal jeg snart slutte og si at jeg føler meg bedre.
Joda i dag hadde jeg en topp dag energinivået var helt der jeg husker det pleier og være i stedet for mitt slitne gravid jeg.
Dette følte jeg sto til skryt og tanker om at nå kanskje på 17 ukers dagen av graviditeten skulle all kvalme og hodepine og trøtthet forsvinne.
Jada det gikk ikke mange timene før jeg atter en gang hadde gleden av og henge over bøtta.
Til neste svangerskap skal jeg ha flere bøtter i forskjelige farger er så lei av den røde stinkebøtta nå. Trur ikke grønne og blå bøtter stinker mindre, men greit med litt visuell forandring.
Har nå bestemt meg for at jeg kjenner spiralis. Følelsen ligner ikke de luftboblene eller fiskehaleslagene jeg har hørt det skal kjennes ut som foresten fiskehale slag er det vannlig å bli slått av fisk? Har lenge følt at jeg har opplevd mye rart når det gjelder dyr, men akkurat denne opplevelsen har gått meg hus forbi.
Vel for og beskrive følelsen av det jeg tror er spiralis holder jeg meg i dyre verden. Noen dager kjenner jeg en følelse inne fra magen som kjennes nesten helt likt følelsen av at en veldig liten katt unge ca 3 månder går over deg uten på dynen. Vet ikke om så mange av dere har opplev at det kommer en katt spaserende over dem uten på dynen en tidlig morgen mens man ligger og lurer på å stå opp, men kraft og størelse på magefølelsen stemmer godt overens med et kattunge fottrykk så ikke de helt voldsomme greiene.
Andre dager igjen er det mer som om den tenkte kattungen detter og dytter helle kroppen mot meg. Håper folk skjønner at dette heller ikke er en spesielt kraftig opplevelse da det er snak om noe veldig mykt som veier veldig lite. Kjenner det mest på morgenen når jeg er våken, men kan sove mer eller på kvelden når jeg skal til og sovne. Har prøvd og drikke jus for og få fart på spiralis, men merker ikke no mer liv da. Selv om det skal si at 3 esker hockey pulver kan ha hatt en effekt det kjentes ut som jeg hadde lemus i en slags muskel inne i magen, men det kan jo ha vært en hyper spiralis.
Får noen dager for meg at spiralis kanskje ikke lever vet ikke om alle gravide har det sånn eller om det er bare sånn de som har hatt en MA føler, men noen dager lurer jeg fælt. Har ingen blødninger eller mage smerter så det er jo bare tull og tenke sånt, men i går da jeg var hos legen fikk jeg høre hjertelyd så da kan jeg slappe av noen uker i vissheten om at spiralis lever. Slike dager ønsker jeg bare at spiralis kan begynne og sparke såpass kraftig at jeg skjønner at dette er Mitt lille under som er alive and kicking.
Sånn ellers i livet skjer det ikke så mye nytt syns jeg ingen spennende reiser ingen ville fester.
Søstra og hennes utkårede også kjent som favoritt svigerbroren kom på besøk i går så da spiste vi toro brownies nam nam.
Fredag var jeg på egon i tårnet med to fra jobb og en vennine følte trangen til sikkerhetspose på siden av meg i tilfelle rotefelle ødela litt av restaurant følelsen. Lørdag var vi hos svigermor og hennes utkårede og spiste taco med min kjæres søskenbarn taco er nesten altid godt, men ikke 5 minuter etter når det kommer i retur. Min kjære er mye hos sin mor og hennes utkårede nå for han driver og fikser en gammel vespa han skal kjøre til sommeren så da er jeg alene hjemme og sløver. Noe som betyr at jeg må tøme bøtta selv *furte*.
Og bare så alle er advart jeg vurdere sterkt og spy på den neste som påpeker at det heter morgenkvalme og vannligvis bare varer til uke 12. Jeg syns ikke det er noe pent å nevne at det er uvannlig å føle seg dårlig på et hvilket som helst tidspunkt på dagen og at folk flest har det helt fint nå. Kvalmen blir ikke svakere selv om folk nevner at den skulle vært det.
Gleder meg til påske bare 14 dager igjen jippi.
Vaskemaskinen døde dessvere i forige uke min vaske tørke maskin sovnet ikke spesielt stille inn. Heldigvis er det bare 4 år siden jeg kjøpte den så det er garanti sak så nå venter jeg på å få litt info fra elkjøp så blir det vel ny maskin. Min kjære må dog snart pelle seg i vaskekjelleren og vaske klær før jeg må gå naken.
Dette følte jeg sto til skryt og tanker om at nå kanskje på 17 ukers dagen av graviditeten skulle all kvalme og hodepine og trøtthet forsvinne.
Jada det gikk ikke mange timene før jeg atter en gang hadde gleden av og henge over bøtta.
Til neste svangerskap skal jeg ha flere bøtter i forskjelige farger er så lei av den røde stinkebøtta nå. Trur ikke grønne og blå bøtter stinker mindre, men greit med litt visuell forandring.
Har nå bestemt meg for at jeg kjenner spiralis. Følelsen ligner ikke de luftboblene eller fiskehaleslagene jeg har hørt det skal kjennes ut som foresten fiskehale slag er det vannlig å bli slått av fisk? Har lenge følt at jeg har opplevd mye rart når det gjelder dyr, men akkurat denne opplevelsen har gått meg hus forbi.
Vel for og beskrive følelsen av det jeg tror er spiralis holder jeg meg i dyre verden. Noen dager kjenner jeg en følelse inne fra magen som kjennes nesten helt likt følelsen av at en veldig liten katt unge ca 3 månder går over deg uten på dynen. Vet ikke om så mange av dere har opplev at det kommer en katt spaserende over dem uten på dynen en tidlig morgen mens man ligger og lurer på å stå opp, men kraft og størelse på magefølelsen stemmer godt overens med et kattunge fottrykk så ikke de helt voldsomme greiene.
Andre dager igjen er det mer som om den tenkte kattungen detter og dytter helle kroppen mot meg. Håper folk skjønner at dette heller ikke er en spesielt kraftig opplevelse da det er snak om noe veldig mykt som veier veldig lite. Kjenner det mest på morgenen når jeg er våken, men kan sove mer eller på kvelden når jeg skal til og sovne. Har prøvd og drikke jus for og få fart på spiralis, men merker ikke no mer liv da. Selv om det skal si at 3 esker hockey pulver kan ha hatt en effekt det kjentes ut som jeg hadde lemus i en slags muskel inne i magen, men det kan jo ha vært en hyper spiralis.
Får noen dager for meg at spiralis kanskje ikke lever vet ikke om alle gravide har det sånn eller om det er bare sånn de som har hatt en MA føler, men noen dager lurer jeg fælt. Har ingen blødninger eller mage smerter så det er jo bare tull og tenke sånt, men i går da jeg var hos legen fikk jeg høre hjertelyd så da kan jeg slappe av noen uker i vissheten om at spiralis lever. Slike dager ønsker jeg bare at spiralis kan begynne og sparke såpass kraftig at jeg skjønner at dette er Mitt lille under som er alive and kicking.
Sånn ellers i livet skjer det ikke så mye nytt syns jeg ingen spennende reiser ingen ville fester.
Søstra og hennes utkårede også kjent som favoritt svigerbroren kom på besøk i går så da spiste vi toro brownies nam nam.
Fredag var jeg på egon i tårnet med to fra jobb og en vennine følte trangen til sikkerhetspose på siden av meg i tilfelle rotefelle ødela litt av restaurant følelsen. Lørdag var vi hos svigermor og hennes utkårede og spiste taco med min kjæres søskenbarn taco er nesten altid godt, men ikke 5 minuter etter når det kommer i retur. Min kjære er mye hos sin mor og hennes utkårede nå for han driver og fikser en gammel vespa han skal kjøre til sommeren så da er jeg alene hjemme og sløver. Noe som betyr at jeg må tøme bøtta selv *furte*.
Og bare så alle er advart jeg vurdere sterkt og spy på den neste som påpeker at det heter morgenkvalme og vannligvis bare varer til uke 12. Jeg syns ikke det er noe pent å nevne at det er uvannlig å føle seg dårlig på et hvilket som helst tidspunkt på dagen og at folk flest har det helt fint nå. Kvalmen blir ikke svakere selv om folk nevner at den skulle vært det.
Gleder meg til påske bare 14 dager igjen jippi.
Vaskemaskinen døde dessvere i forige uke min vaske tørke maskin sovnet ikke spesielt stille inn. Heldigvis er det bare 4 år siden jeg kjøpte den så det er garanti sak så nå venter jeg på å få litt info fra elkjøp så blir det vel ny maskin. Min kjære må dog snart pelle seg i vaskekjelleren og vaske klær før jeg må gå naken.
søndag 27. mars 2011
En overivrig vordende mor.
Vel det er mange, mange ekstremt mange uker igjen til fødselen.
Alikavel har jeg begynt og tenke plannlege pønske på hvordan fødsel jeg vil ha.
Saken er den at jeg altid har trivdes i vann i følge tante går denne trivselen helt tilbake til jeg var liten kolikk unge da jeg vist nok roet meg i badekar.Derfor har jeg begynt å lette etter info om vannfødsel jeg har også forhørt meg om føden på st olavs som vistnok skal være ekstremt bra.
Føler en trygghet følelse bre seg hvergang noen nevner at st olavs skal være best på nyfødt intensiv og prematur i landet. Nå skal selfølgelig min lille komme på termin datoen og være frisk som en fisk, men er godt med litt tryghet.
Ellers vil jeg helst vite nøyaktig hva jeg trenger hva jeg kommer til og få hva jeg bør kjøpe. For ikke å snakke om fødebagen her leser jeg at en korekt pakket fødebag er mindre en gravid magen. Deretter leser jeg listen over absolute nødvendigheter der morgenkåpe er nevnt og det slår meg at da blir fødebagen allerede større enn magen med mindre magen blir større enn noen gravid mage jeg har sett. Så følger ting jeg skjønner er ment for dagene etterpå så jeg lurer på om det ikke vil være bedre og pakke to bager en med helsekort og litt og spise på og en med sånt til etterpå som svigermor kan komme med. Dette er sånne ting jeg ikke engang trenger og tenke på før om 20 uker eller noe sånt, men jeg begynner like godt nå.
Ikke det at jeg gidder å gjøre noe jeg bare grubler og gleder meg og vil at magen skal sprette ut og fosteret sparke slik at jeg kan være synlig gravid og bare sprudle over i iver uten å se rar ut.
Ellers så er energi nivået mitt stadig på labbert og utenom jobb tilbringes dagene på sofaen, men i går fant jeg ut at svigermor tror på i hvertfall et kjæringråd.
Hun sa jeg kom til og få jente siden fosteret hadde puls på 180 når vi var på ul.
Håper jo egentlig litt på jente selv også men blir nå glad uansett hva jeg får.
Men viste henne en nett artikkel om et forskningsprosjekt som viste at dette er nok bare en myte. Kos dere folkens
Alikavel har jeg begynt og tenke plannlege pønske på hvordan fødsel jeg vil ha.
Saken er den at jeg altid har trivdes i vann i følge tante går denne trivselen helt tilbake til jeg var liten kolikk unge da jeg vist nok roet meg i badekar.Derfor har jeg begynt å lette etter info om vannfødsel jeg har også forhørt meg om føden på st olavs som vistnok skal være ekstremt bra.
Føler en trygghet følelse bre seg hvergang noen nevner at st olavs skal være best på nyfødt intensiv og prematur i landet. Nå skal selfølgelig min lille komme på termin datoen og være frisk som en fisk, men er godt med litt tryghet.
Ellers vil jeg helst vite nøyaktig hva jeg trenger hva jeg kommer til og få hva jeg bør kjøpe. For ikke å snakke om fødebagen her leser jeg at en korekt pakket fødebag er mindre en gravid magen. Deretter leser jeg listen over absolute nødvendigheter der morgenkåpe er nevnt og det slår meg at da blir fødebagen allerede større enn magen med mindre magen blir større enn noen gravid mage jeg har sett. Så følger ting jeg skjønner er ment for dagene etterpå så jeg lurer på om det ikke vil være bedre og pakke to bager en med helsekort og litt og spise på og en med sånt til etterpå som svigermor kan komme med. Dette er sånne ting jeg ikke engang trenger og tenke på før om 20 uker eller noe sånt, men jeg begynner like godt nå.
Ikke det at jeg gidder å gjøre noe jeg bare grubler og gleder meg og vil at magen skal sprette ut og fosteret sparke slik at jeg kan være synlig gravid og bare sprudle over i iver uten å se rar ut.
Ellers så er energi nivået mitt stadig på labbert og utenom jobb tilbringes dagene på sofaen, men i går fant jeg ut at svigermor tror på i hvertfall et kjæringråd.
Hun sa jeg kom til og få jente siden fosteret hadde puls på 180 når vi var på ul.
Håper jo egentlig litt på jente selv også men blir nå glad uansett hva jeg får.
Men viste henne en nett artikkel om et forskningsprosjekt som viste at dette er nok bare en myte. Kos dere folkens
tirsdag 8. mars 2011
Jeg lever.
Trur nok ikke så mange leser her i hvertfall ikke siden forige post var i oktober. (fy. På skam)
Så da kan jeg jo ta en lengre oppramsing av hva jeg har gjort siden den gang da. Det jeg husker vel og merke.
I november dro min mor til egypt med noen venner fra jobb og i den annledning fikk jeg ha hund i en uke.
Dette var vell litt i gråsonen siden det ikke er lov og ha hund i studentboligen vi bor i, men noen andre i blokken har også hund på deltid og det kom ingen klager.
Hun er en snodig liten skapning hun snek seg stadig opp i sofaen og lekte døv når vi oppdaget henne.
Tur fikk hun mye av selv om det var kaldt som fy. Ung som hun var måtte hun tisse på natta ikke noe som å stå opp kl 2 for og gå ut i 15 blå.
Selfølgelig fikk vi jo passe henne midt i hekketiden og siden hun satt utfor rommet vårt og klynket hvis vi var våkne i et annet rom en henne la dette en demper på stemmningen.
Mens jeg badet slapp min kjære hunden inn på badet der hun prøvde og drikke opp badevannet mitt, vann er bedre med et hint av meneske.
I desember gikk tiden med til noen eksamner og noe lesing. Jeg støk på en av de fire eksamenene mine så det kan vel sies at jeg skulle lest fag i stedet for husmor porno, men pytt pytt får ta det til sommeren.
Det ble jo selfølgelig hekking også i desember, men siden eggløsningen først var ventet etter at jeg hade dratt hjem til mor tok vi det med knusende ro. Ingen vits i å stresse når det er dårlige odds så vitaminer ble glemt spekkemat ble spist og jeg oppførte meg som jeg ville gjort hvis jeg ikke prøvde drak jo forsåvidt ikke bortsett fra to glass nyttårshelga.
Siden syklusen så ut til og ha stabilisert seg i november med småspotting 27 dagen og mensen 28 dager etter første tegn til småspotting i oktober var jeg ikke helt sikker på om jeg skulle begynne og spotte på mandag etter nyttår eller om jeg skulle få mensen ordentlig på onsdagen. Av symptomer kan jeg melde en slags festesmerter julaften som jeg siden dette var to dager etter forventet eggløsning og 5 dager etter siste hekking avfeide med at det var nå ike måtte på hvor tidlig jeg skulle tulle nå.
Ellers spiste jeg bare saltsnop i jula og ikke no søtt snop. Var ikke noe søtsnopp som fristet og sting i siden. Dagen som kanskje var ikm kanskje var 2 dager før ikm begynte min kjære og masse på om jeg hadde testet og det fortsatte han med til jeg faktisk testet 2 dager etter på det jeg mente var ikm. Han var nemlig sikker på at når jeg var så rolig før mensen i stedet for gråtende så var jeg gravid.
Gutten hadde faktisk helt rett jeg trudde han jo ikke før jeg så 2 strekk for jeg kunne ikke skjønne at man kan bli gravid den måneden det gjøres minst, men kanskje mamma har rett tenker man for mye så skjer det ikke no.
Mamma og søster ble informert nesten før fingrene var vasket etter testen dagen etter ble sjefen informert da jeg er i praksis på lab og gjerne ville ha en heads up hvis noe var skummelt for spire.
Jeg tenkte en del på MA, men kvalmen kom etter 5 fullgådde uker og gjorde at svangerskapet føltes så anderledes at bekymringene ble vesentlig svekket. Deretter ble kcalmen så påtrengende at jeg ble sykmeldt klarte ikke å smøre meg en brødskive uten å spy så sofa ligging og massing på min kjære ble det. Det må nevnes at gutten er en knupp han har gjort alt husarbeidet i 6 uker nå jeg makter ingen ting selv. Har vært på jobb i 14 dager nå og når jeg kommer hjem er jeg skutt.
Har fått en tidlig ultralyd i uke 9+6 etter mens termin der var alt bare velstand og legen mente jeg var 10+2 i dag var jeg på privat ultralyd 12+6 utifra mens termin og legen mente jeg var 12+6 i dag. Alt så fint ut og fostret sprellet
Så da kan jeg jo ta en lengre oppramsing av hva jeg har gjort siden den gang da. Det jeg husker vel og merke.
I november dro min mor til egypt med noen venner fra jobb og i den annledning fikk jeg ha hund i en uke.
Dette var vell litt i gråsonen siden det ikke er lov og ha hund i studentboligen vi bor i, men noen andre i blokken har også hund på deltid og det kom ingen klager.
Hun er en snodig liten skapning hun snek seg stadig opp i sofaen og lekte døv når vi oppdaget henne.
Tur fikk hun mye av selv om det var kaldt som fy. Ung som hun var måtte hun tisse på natta ikke noe som å stå opp kl 2 for og gå ut i 15 blå.
Selfølgelig fikk vi jo passe henne midt i hekketiden og siden hun satt utfor rommet vårt og klynket hvis vi var våkne i et annet rom en henne la dette en demper på stemmningen.
Mens jeg badet slapp min kjære hunden inn på badet der hun prøvde og drikke opp badevannet mitt, vann er bedre med et hint av meneske.
I desember gikk tiden med til noen eksamner og noe lesing. Jeg støk på en av de fire eksamenene mine så det kan vel sies at jeg skulle lest fag i stedet for husmor porno, men pytt pytt får ta det til sommeren.
Det ble jo selfølgelig hekking også i desember, men siden eggløsningen først var ventet etter at jeg hade dratt hjem til mor tok vi det med knusende ro. Ingen vits i å stresse når det er dårlige odds så vitaminer ble glemt spekkemat ble spist og jeg oppførte meg som jeg ville gjort hvis jeg ikke prøvde drak jo forsåvidt ikke bortsett fra to glass nyttårshelga.
Siden syklusen så ut til og ha stabilisert seg i november med småspotting 27 dagen og mensen 28 dager etter første tegn til småspotting i oktober var jeg ikke helt sikker på om jeg skulle begynne og spotte på mandag etter nyttår eller om jeg skulle få mensen ordentlig på onsdagen. Av symptomer kan jeg melde en slags festesmerter julaften som jeg siden dette var to dager etter forventet eggløsning og 5 dager etter siste hekking avfeide med at det var nå ike måtte på hvor tidlig jeg skulle tulle nå.
Ellers spiste jeg bare saltsnop i jula og ikke no søtt snop. Var ikke noe søtsnopp som fristet og sting i siden. Dagen som kanskje var ikm kanskje var 2 dager før ikm begynte min kjære og masse på om jeg hadde testet og det fortsatte han med til jeg faktisk testet 2 dager etter på det jeg mente var ikm. Han var nemlig sikker på at når jeg var så rolig før mensen i stedet for gråtende så var jeg gravid.
Gutten hadde faktisk helt rett jeg trudde han jo ikke før jeg så 2 strekk for jeg kunne ikke skjønne at man kan bli gravid den måneden det gjøres minst, men kanskje mamma har rett tenker man for mye så skjer det ikke no.
Mamma og søster ble informert nesten før fingrene var vasket etter testen dagen etter ble sjefen informert da jeg er i praksis på lab og gjerne ville ha en heads up hvis noe var skummelt for spire.
Jeg tenkte en del på MA, men kvalmen kom etter 5 fullgådde uker og gjorde at svangerskapet føltes så anderledes at bekymringene ble vesentlig svekket. Deretter ble kcalmen så påtrengende at jeg ble sykmeldt klarte ikke å smøre meg en brødskive uten å spy så sofa ligging og massing på min kjære ble det. Det må nevnes at gutten er en knupp han har gjort alt husarbeidet i 6 uker nå jeg makter ingen ting selv. Har vært på jobb i 14 dager nå og når jeg kommer hjem er jeg skutt.
Har fått en tidlig ultralyd i uke 9+6 etter mens termin der var alt bare velstand og legen mente jeg var 10+2 i dag var jeg på privat ultralyd 12+6 utifra mens termin og legen mente jeg var 12+6 i dag. Alt så fint ut og fostret sprellet
søndag 3. oktober 2010
Vitamin A panik.
Sitter og jobber med kost undersøkelsen der jeg oppdager at vitamin A nivået i kostholdet mitt er godt over det annbefalte. Dette er før vit A fra kosttilskuddet er regnet med.
Sjekker jo dermed hvilke matvarer som gir meg mest A vit der finner jeg leverpostei som den store synderen med 631 mikrogram neste er margarin som står for 75 mikrogram.
siden en brødskive i døgnet med leverpostei for meg ikke framstår som mye googler jeg dette i troen på at her er det en feil i programmet som brukes, men nei på internet er det velkjent at nordmenn/ kvinner får i seg får mye vitamin A grunnet at vi spiser leverpostei og tran som begge er rike på nettop dette.
Nedover i denne artikkel nevnes det at det nå forskes på sammenhengen mellom overdrevet vit A inntak og benskjørhet.
Kosttilskuddet mitt inneholder 50% av anbefalt daglig vit A intakk.
I kapitlet om graviditet i læreboken om ernæring har jeg lest at overdrevet inntak av vitamin A kan føre til misdannelser og sen skader på fosteret.
Siden Norge er et av de få landene i verden der det spises store mengder leverpostei og jeg ville vært langt under anbefalt vitamin inntak uten leverpostei skjønner jeg jo at folk i andre land kanskje har behov også for vitamin A. Jeg har altså i flere måneder nå spist mer enn anbefalt vit A, men er stadig langt unna øvre grense for vit A som er angitt. Trur alikavel jeg skal satse på og skifte til å bare ta folat og heller drikke mer melk og å bruke makrell i tomat ttil pålegg.
Denne kostholdsundersøkelsen skal foresten inn om 3 dager og jeg valgte å skrive dette i stedet for og jobbe med den.
Konsentrasjon er en fin bil
Sjekker jo dermed hvilke matvarer som gir meg mest A vit der finner jeg leverpostei som den store synderen med 631 mikrogram neste er margarin som står for 75 mikrogram.
siden en brødskive i døgnet med leverpostei for meg ikke framstår som mye googler jeg dette i troen på at her er det en feil i programmet som brukes, men nei på internet er det velkjent at nordmenn/ kvinner får i seg får mye vitamin A grunnet at vi spiser leverpostei og tran som begge er rike på nettop dette.
Nedover i denne artikkel nevnes det at det nå forskes på sammenhengen mellom overdrevet vit A inntak og benskjørhet.
Kosttilskuddet mitt inneholder 50% av anbefalt daglig vit A intakk.
I kapitlet om graviditet i læreboken om ernæring har jeg lest at overdrevet inntak av vitamin A kan føre til misdannelser og sen skader på fosteret.
Siden Norge er et av de få landene i verden der det spises store mengder leverpostei og jeg ville vært langt under anbefalt vitamin inntak uten leverpostei skjønner jeg jo at folk i andre land kanskje har behov også for vitamin A. Jeg har altså i flere måneder nå spist mer enn anbefalt vit A, men er stadig langt unna øvre grense for vit A som er angitt. Trur alikavel jeg skal satse på og skifte til å bare ta folat og heller drikke mer melk og å bruke makrell i tomat ttil pålegg.
Denne kostholdsundersøkelsen skal foresten inn om 3 dager og jeg valgte å skrive dette i stedet for og jobbe med den.
Konsentrasjon er en fin bil
fredag 24. september 2010
Stakk meg to ganger gjorde hun.
Siden jeg har følt meg litt snodig i det siste.
Trøtt og slapp med hodepine og melk i høyre bryst var jeg jo hos legen denne uken.
Vel det var vist ikke uvanlig å ha det sånn etter å ha mistet hun mente faktisk det ikke var så lenge siden.
Jeg syns jo 12 uker er ganske mye, men det er vel bare meg.
Så ble jeg sent for å ta blodprøver jeg har jo ellers en prøvetakers drøm av noen blodårer og har bestandig syntes det var ironisk at venner med sprøyte skrekk bestandig blir utsatt for disse som bommer.
Denne gangen dog stakk hun og fikk veldig lite blod til å strømme mot prøveglaset.
Da ble hun sittende og vrikke på sprøyten for å prøve å få mer blod.
Etter to glass ga hun opp og stakk meg i andre armen.
Denne vriingen var litt ubehagelig hun skulle bare ha innsett at hun hadde bommet og skiftet arm med engang syns nå jeg.
Skjønner jo at folk blir litt skeptisk hvis sånt skjer jevnlig.
Legen imponerte meg heller ikke stort denne gangen.
Midt i min utreddning om hvor rar mensen hadde vært de siste månedene spurte hun meg om jeg var gravid.
Da jeg sa at jeg mista jo sist jeg var hos henne klikka ho litt på tastaturet og fikk opp at det var en missed abortion. Hvorfor masser de sånn på aat jeg ikke vet hvor journalen min er når hun ikke engang hadde giddet å ta seg to sekunder til å sjekke det lille som er i journalen min før jeg kom?
Jeg og min kjære har bestemt oss for å ta en måneds pause fra prøvinga siden jeg da rekker å gjøre ferdig andre året før jeg må ut i permisjon.
Hvordan det kommer til å gå gjenstår å se siden vi ikke klarer å holde oss unna hverandre og ikke orker å kjøpe kondomer heller.
Forskjellen blir vel at vi sier vi ikke prøver, men fortsetter som før.
Men som min kjære så vi blir ikke så veldig lei oss hvis vi blir gravid denne måneden.
I November skal jeg kanskje passe mamma's skjønne lille hund.
Den begynner vist å bli ikke så rent litten og stadig mer full av fannskap for hver dag som går.
Jippi det er helg
Trøtt og slapp med hodepine og melk i høyre bryst var jeg jo hos legen denne uken.
Vel det var vist ikke uvanlig å ha det sånn etter å ha mistet hun mente faktisk det ikke var så lenge siden.
Jeg syns jo 12 uker er ganske mye, men det er vel bare meg.
Så ble jeg sent for å ta blodprøver jeg har jo ellers en prøvetakers drøm av noen blodårer og har bestandig syntes det var ironisk at venner med sprøyte skrekk bestandig blir utsatt for disse som bommer.
Denne gangen dog stakk hun og fikk veldig lite blod til å strømme mot prøveglaset.
Da ble hun sittende og vrikke på sprøyten for å prøve å få mer blod.
Etter to glass ga hun opp og stakk meg i andre armen.
Denne vriingen var litt ubehagelig hun skulle bare ha innsett at hun hadde bommet og skiftet arm med engang syns nå jeg.
Skjønner jo at folk blir litt skeptisk hvis sånt skjer jevnlig.
Legen imponerte meg heller ikke stort denne gangen.
Midt i min utreddning om hvor rar mensen hadde vært de siste månedene spurte hun meg om jeg var gravid.
Da jeg sa at jeg mista jo sist jeg var hos henne klikka ho litt på tastaturet og fikk opp at det var en missed abortion. Hvorfor masser de sånn på aat jeg ikke vet hvor journalen min er når hun ikke engang hadde giddet å ta seg to sekunder til å sjekke det lille som er i journalen min før jeg kom?
Jeg og min kjære har bestemt oss for å ta en måneds pause fra prøvinga siden jeg da rekker å gjøre ferdig andre året før jeg må ut i permisjon.
Hvordan det kommer til å gå gjenstår å se siden vi ikke klarer å holde oss unna hverandre og ikke orker å kjøpe kondomer heller.
Forskjellen blir vel at vi sier vi ikke prøver, men fortsetter som før.
Men som min kjære så vi blir ikke så veldig lei oss hvis vi blir gravid denne måneden.
I November skal jeg kanskje passe mamma's skjønne lille hund.
Den begynner vist å bli ikke så rent litten og stadig mer full av fannskap for hver dag som går.
Jippi det er helg
Abonner på:
Innlegg (Atom)